Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone

Åpen grunnlendt sterkt kalkrik mark i boreonemoral sone

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T2-7, T2-8 i 6SO_1
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sterkt truet EN

Utslagsgivende kritier A+D1:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av biotiske faktorer

Vurderingsenheten

Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone omfatter jorddekt åpen naturmark på svært kalkrike bergarter under skoggrensa. Vurderingsenheten omfatter overganger mellom nakent berg og skogsmark, der hvor grunt jordsmonn, tørke, sterk vindeksponering og saltsprut forhindrer trevekst. Den finnes på hyller og som jorddekte arealer bl.a. i forsenkninger og sprekker i områder dominert av nakent berg og i overganger mellom nakent berg og skog, og den dannes også langs kysten ved primærsuksesjon etter landheving der hvor jordsmonnsutvikling på berg foregår langsomt. Vurderingsenheten er begrenset til de arealene som faller inn under boreonemoral sone.

Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone er en artsrik naturtype med begrenset utbredelses- og forekomstareal. Arealreduksjonen antas å være større i boreonemoral sone enn i landet forøvrig grunnet stort utbyggingspress. Tilstandsreduksjonen antas også å være større, knyttet til raskere gjengroing og større press fra fremmede arter.

Dokumentasjon

Vurderingsenheten defineres som tapt når gjengroing har ført til overgang til fastmarksskogsmark eller substratet er borte (ved nedbygging o.l.).

Vi vurderer at ca. 50 % av arealet er tapt siste 50 år gjennom en kombinasjon av nedbygging og gjengroing (EN på kriteriet A1) og at > 50 % av arealet vil være tapt innenfor en 50-årsperiode (EN på kriteriet A2b). Naturtypen har lite utbredelses- og forekomstareal og pågående reduksjon i areal og tilstand (VU på kriterie B1 og B2). Videre har naturtypen både historisk og pågående tilstandsreduksjon (VU på C- og VU på D-kriteriet).

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 1 1.5 2
Utbredelsesareal 38900 1.2 46680
Antall forekomster 30 1.2 36

Bakkestuen mfl. (2014) har brukt arealrepresentativt utvalg (500 x 500 m-ruter) i tre studieområder, indre, midtre og ytre Oslofjord, men begrenset til arealer (hovedsakelig) på kambrosilursk berggrunn og < 500 m fra kysten. Basert på deres resultater kan man anslå et totalt areal på ca. 1 km2 av åpen grunnlendt kalkmark i dette området. Noe av dette vil være T1 Nakent berg i mosaikk.

I tillegg til de tre studieområdene nevnt over finnes velutviklede forekomster av naturtypen ved Tyrifjorden. Mindre forekomster finnes også rundt Mjøsa, på Hadeland, Hurumlandet, Eiker/Modum, i Sande i Vestfold og ved Larvik. Typen er også representert med noen forekomster i Rogaland og sør i Hordaland.  

Kartlegging etter NiN har per 2017 avgrenset ca. 230 polygoner av åpen grunnlendt kalkmark (kartleggingsenhetene T2-C7 og T2-C8) fordelt på 30 10 x 10 km-ruter i boreonemoral sone, med et totalt kartlagt areal på 1,4 km2. Et totalt samlet areal av naturtypen på ca. 2 km2 virker rimelig.

Utbredelsesareal er beregnet som minste konvekst polygon rundt naturtypeforekomster innenfor boreonemoral sone i Norge, og forekomstareal som antallet 10 x 10 km2 ruter med naturtypeforekomster. Det mangler forekomster i Hedmark og Oppland i NiN-basen, slik at noe mørketall på utbredelsesareal må forventes. Ingen ruter har areal av naturtypen på > 1 km2.

Tolkning av historiske flybilder har gitt grunnlag for å vurdere arealtap av vurderingsenheten i utvalgte områder i indre Oslofjord. Metoden for tolkningen er gitt i Evju & Stange (2016). Analysene tilsier et arealtap på mer enn 50 % i perioden 1971-2014 i de utvalgte områdene, med det største prosentvise tapet i den siste 20-årsperioden. Dette tilsier at videre arealtap - selv om det er svært lite - innenfor den kommende 30-årsperioden vil gi et høyere samlet tap enn 50 % innenfor en hvilken som helst 50-årsperiode (kriterium A2b). Andelen areal som er gått tapt på grunn av nedbygging vs. gjengroing er ikke estimert. Om lag 50 % av det gjenværende arealet av åpen grunnlendt kalkmark i studieområdene i indre, midtre og ytre Oslofjord er omfattet av vern, slik at tap av areal til nedbygging vil være begrenset i den kommende 50-årsperioden.

De arealene som er studert med flybilder, er i mindre grad utbygd enn indre Oslofjord forøvrig, noe som kan indikere at arealtapet er noe underestimert (altså at vi bør forvente at mer areal er tapt på grunn av utbygging enn flybildeanalysene tilsier). Samtidig har indre Oslofjord nok større utbyggingspress enn øvrige deler av boreonemoral sone, noe som kan tilsi at arealtapet er noe overestimert. Imidlertid viser Bjørndalen (1972, 1987) at også store arealer på kambrosilursk berggrunn er bygget ned. Andelen bygningspåvirket kystlinje er høy i alle aktuelle fylker rundt Oslofjorden (SSBs statistikk), med en økning i andelen påvirket strandsoneareal i perioden 2009-2017, noe som tilsier et betydelig arealtap i hele utbredelsesområdet.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Opphørt/redusert drift ↴
Beite
Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Industri/næringsutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Boligbebyggelse/boligutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Forurensing
Terrestrisk ↴
Næringssalter og organiske næringsstoffer
Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Fremmede arter
Konkurrenter Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Menneskelig forstyrrelse
Rekreasjon/turisme Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Gjengroing: Gjengroing er både en naturlig prosess i en langsom suksesjon mot skogsmark, men også et resultat av reduksjon i beitepåvirkning, da mange av arealene av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone har vært benyttet til beite. Mye av arealtapet de siste 50 årene skyldes gjengroing til skogsmark (Evju & Stange 2016). Busksjikt er en naturlig del av den åpne grunnlendte kalkmarka, men økning i busksjiktdekningen er et resultat av pågående gjengroing og bidrar til tilstandsreduksjon. Både økt sommernedbør, nitrogennedfall og etablering av fremmede arter bidrar til å øke hastigheten av gjengroingen.

Fremmede arter: I alt 40 fremmede karplanter med stor økologisk risiko (kategori PH, HI og SE) ble registrert på lokaliteter av åpen grunnlendt kalkmark i indre, midtre og ytre Oslofjord. Fremmede arter med stor økologisk risiko forekom på > 80 % av lokalitetene og på 98 % av lokalitetene i indre Oslofjord, men ofte i lav mengde. I et tilfeldig utvalg av 20 lokaliteter i indre Oslofjord fant man fremmede arter med stor økologisk risiko i 75 % av lokalitetene. I snitt forekom fremmede arter med stor økologisk risiko i vel 40 % av tilfeldig utvalgte vegetasjonsruter, med gjennomsnittlig dekning på vel 50 % i rutene de forekom (Evju & Stabbetorp, upubl.). Dette tilsier at ca. 35 % av arealet av åpen grunnlendt kalkmark i indre Oslofjord har en dekning av fremmede arter med stor økologisk risiko på > 30 % per 2014. Blant artene med dokumentert negativ effekt på stedegent artsmangfold er gravbergknapp Phedimus spurius. Forekomsten av fremmede arter er størst i indre Oslofjord, både forekomsten og effekten er per i dag mindre for innlandsforekomstene rundt Mjøsa og Tyrifjorden. I Grenlandsområdet er effekten svært varierende, og noen lokaliteter, eksempelvis ved Brevik, er sterkt påvirket av fremmede arter. Påvirkningsfaktoren forventes å få økende betydning de neste 50 årene. Introduserte buskarter bidrar til å øke gjengroingen av arealet i tillegg til å konkurrere mot stedegne arter.

Klimaendringer: Økt nedbør vil føre til raskere jordsmonnsdannelse og raskere gjengroing mot skogsmark. Prognosene for endring av nedbør på Østlandet er imidlertid moderate, særlig for sommernedbør.

Rekreasjon/turisme: Naturtypen finnes praktisk talt bare i svært viktige rekreasjonsområder og benyttes i stort omfang til friluftsliv, både båtbasert og regulær fotturisme. Dette medfører at mange forekomster er sterkt påvirket av slitasje, noe som forsterkes av at naturtypen er svært egnet som rasteplass/bålplass. Presset er aller størst i Oslofjorden, men også lokalt i Grenlandsområdet. For arealene ved Tyrifjorden og Mjøsa er denne problematikken med noen unntak mindre aktuell.

Nitrogenpåvirkning: Austnes mfl. (2018) viser at hele boreonemoral sone ligger innenfor området hvor tålegrensene for overgjødsling med nitrogen er overskredet. Gjødslingseffekten av dette må antas å ha betydning for en naturtype som i utgangspunktet er svært næringsfattig. Økt nitrogenavsetning forventes å bidra til økt gjengroingshastighet og økt risiko for invasjon av fremmede arter med noe større krav til nitrogen. Påvirkningsfaktoren er imidlertid dårlig dokumentert. Lokalt kan også nitrogenpåvirkning pga. sjøfuglkolonier påvirke tilstand.

Nedbygging: Naturtypen ligger i et av de største pressområdene i landet og er derfor svært attraktivt for ulike utbyggingsformål, inkludert både helårsboliger, fritidsboliger og industri-/næringsformål. Nedbygging er årsak til en betydelig del av arealtapet de siste 50 årene.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 50 % - < 80 %   EN
A2aReduksjon neste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 50 % - < 80 %   EN

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B1 Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) ≤ 50 0000 km²
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Kvalitet
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer VU
B2 Antall 10 × 10 km ruter ≤ 50
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Kvalitet
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer VU

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer VU
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer VU
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer EN
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer VU
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Bakkestuen, V., Stabbetorp, O., Molia, A. & Evju, M. 2014. Hotspot åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet. Beskrivelse av habitatet og forslag til overvåkingsopplegg fra ARKO-prosjektet. NINA Rapport 1102: 45
  • Austnes, K., Lund, E., Sample, J. E., Aarrestad, P. A., Bakkestuen, V. & Aas, W. 2018. Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge. Oppdatering med perioden 2012-2016 Rapport M-966|2018. Miljødirektoratet
  • Reiso, S., Abel, K., Hofton, T. H., Høitomt, T. & Olberg, S. 2011. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Innspill til faggrunnlag for handlingsplan BioFokus-rapport 2011-44
  • Bjørndalen, J.E. 1988. Nedbygging av naturareal i et pressområde gjennom 15 år, belyst ved hjelp av vegetasjonskart over Grenland. Univ. Trondheim, Vitenskapsmuseet, Rapp., bot. Ser. 1987-1: 55-62
  • Evju, M. & Stabbetorp, O. 2018. Svartelistearter i rødlisteartenes eldorado: tilfellet åpen grunnlendt kalkmark upubl.
  • Evju, M. & Stange, E. (red.) 2016. Når artenes leveområder splittes opp - eksempler fra øyene i indre Oslofjord. Sluttrapport fra strategisk instituttsatsing (SIS) 2011-2015 NINA Temahefte 65 49
  • Wollan, A. K., Bakkestuen, V., Bjureke, K., Bratli, H., Endrestøl, A., Stabbetorp, O. E., Sverdrup-Thygeson, A. & Halvorsen, R. 2011. Åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjordområdet - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. NINA Rapport 713

Vurderingen siteres som:

Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. G., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Åpen grunnlendt sterkt kalkrik mark i boreonemoral sone, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/266