Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann

Nordlig fingertarebunn

Fingertarebunn i Norskehavet og Barentshavet

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: M1-6 i 6KS_2, 6KS_3
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier A:

  • Reduksjon av naturtypens totalareal

Vurderingsenheten

Fingertarebunn (M1-6) er valgt ut som en egen vurderingsenhet i nord (utvalgskriterium Type 1.3) siden den mest sannsynlig er utsatt for den samme regionale påvirkningen som tareskog forøvrig (kråkebollenedbeiting), og som er kvalitativt annerledes enn den som virker på hovedtypen i seg selv, og som gir grunnlag for høyere rødlistekategori enn den som er gitt hovedtypen. Tareskogen, inkludert fingertarebunn, er et tredimensjonalt system med stort artsmangfold av planter og dyr (Christie m.fl. 2003) og de er blant klodens mest produktive økosystemer (Abdullah og Fredriksen 2004). Fingertarebunn finnes gjerne i et smalt område mellom tangbeltet (M3 Fast fjærebeltebunn) og stortareskogen (M1-5) i bølgeeksponerte områder.

Dokumentasjon

I Nord-Norge (Norskehavet og Barentshavet) har store områder med tareskogsbunn vært nedbeitet av kråkeboller de siste 40-50 år (Norderhaug og Christie 2009). Det er godt dokumentert at både stortare og sukkertare har blitt utsatt, og kråkebollebeitingen har også påvirket arealene for fingertarebunn, som ofte ligger i et smalt belte over stortareskogen. I løpet av de siste par tiårene har man sett en gradvis reetablering av tareskogene i sørlige områder. Dette skyldes antageligvis at kråkebollene rekrutterer dårligere i varmere vann (Fagerli m.fl. 2013). Det er også forventet at tareskogene vil fortsette å reetablere seg videre nordover i årene som kommer. Det er også trolig at man kan forvente en økning i krabbebestander (og dermed økt predasjon på kråkeboller), igjen som et resultat av økte temperaturer – noe som også vil virke positivt på gjenveksten av tareskog (Fagerli m.fl. 2014). Men selv om store arealer med tareskog nå har vokst tilbake, dominerer kråkebollene fortsatt i tilstrekkelig store områder (Rinde m.fl. 2014) til at tarearealene i dag er mindre enn de var for 50 år siden, da tareskogen fremdeles kunne sies å være i naturtilstand. I mangel av feltdata eller annen kunnskap om fingertarebunn, støtter vi oss på vurderingene gjort av sukkertare og stortare i nord, som ble vurdert til henholdsvis sterkt truet (EN) og nær truet (NT) og lander på en rødlistekategori mellom disse to for fingertare, altså sårbar (VU). Kriteriet som gav utslag for klassifiseringen var A1 (> 30 % reduksjon siste 50 år).

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 350000 1,0 350000
Antall forekomster 0 1,0 0

Utbredelsen av fingertarebunn har i liten grad vært kartlagt og har ikke blitt modellert, så vi vet svært lite om hvor store arealer den utgjør. Hele utbredelsesarealet inkluderer Norskehavet og Barentshavet og er definert som et minimum konveks polygon, avrundet til 350 000 km2.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Fremmede arter
Predatorer Ukjent Ukjent Pågående

Kråkebollebeiting er i dag en påvirkningsfaktor i reduksjon og ansett som en faktor som vi tror vil minke i fremtiden. En observert ekspansjon av taskekrabber sørfra og kongekrabbe nordfra i dette området ser ut til å bidra til gjenveksten av sukkertareskog i nord, ved at krabbene spiser og reduserer mengden kråkeboller. Taskekrabbenes ekspansjon er antatt å være knyttet til økte temperaturer.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet X
Norskehavet X
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 30 % - < 50 %   VU
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer DD
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer DD
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Rinde, E., Christie, H., Fagerli, C. W., Bekkby, T., Gundersen, H., Norderhaug, K. M. & Hjermann, Ø. 2014.. The influence of physical factors on kelp and sea urchin distribution in previously and still grazed areas in the NE Atlantic. PLoS ONE 9: e0100222
  • Christie H, Jørgensen NM, Norderhaug KM, Waage-Nielsen E 2003. Species distribution and habitat exploitation of fauna associated with kelp (Laminaria hyperborea) along the Norwegian coast J Mar Biol Ass UK 83: 687-699
  • Abdullah MI, Fredriksen S 2004. Production, respiration and exudation of dissolved organic matter by the kelp Laminaria hyperborea along the west coast of Norway Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 84: 887
  • Fagerli CW, Norderhaug KM, Christie HC, Pedersen MF, Fredriksen S 2014. Predators of the destructive sea urchin grazer (Strongylocentrotus droebachiensis) on the Norwegian coast Mar Ecol Prog Ser 502: 207-218
  • Norderhaug KM, Christie H 2009. Sea urchin grazing and kelp re-vegetation in the NE Atlantic Mar Biol Res 5: 515-528
  • Fagerli CW, Norderhaug KM, Christie H 2013. Lack of sea urchin settlement may explain kelp forest recovery in overgrazed areas in Norway Mar Ecol Prog Ser 488: 119-132

Vurderingen siteres som:

Gundersen, H., Bekkby, T., Norderhaug, K. M., Oug, E., Rinde, E. og Fredriksen, F. (2018). Fingertarebunn i Norskehavet og Barentshavet, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/24