Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Strandlinje

Strandlinje

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3KP_SL
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Dokumentasjon

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt.

Strandlinjer er sårbare for infrastrukturutbygging i strandsonen, men mange steder er gode eksempler vernet. Dette gjelder ikke minst i Finnmark. Sannsynligvis vil strandlinjer i løsmasser være noe mer sårbar for arealbruksendringer enn strandlinjer i fast fjell. Likevel settes en samlet vurdering til LC. 

41,8 % av strandlinjepikslene i et 100x100 meters raster er også registrert med infrastruktur og bebyggelse. Dette er et grovt mål som ikke nødvendigvis forteller hvor mange strandlinjer som er ødelagt. Mange steder ligger veier og bebyggelse på strandlinjer som likevel er klart synlige i landskapet. Ofte forsterker bebyggelse og jordbruk synligheten av strandlinjene. Videre er en stor del av veier og bebyggelse som ligger på strandlinjer eldre enn 50 år. Vi regner ikke at arealtap har vært over 20%. Vi regner heller ikke med at forringelse på grunn av påvirkning i de aktuelle periodene (C-kriteriet) har vært så høy at kriteriene for rødlisting er til stede.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 8 1,5 12
Utbredelsesareal 300000 1,2 360000
Antall forekomster 289 1,3 376

En strandlinje er en linjemarkering av hvor havnivået enten har vært (fossil) eller fortsatt er (aktiv). Det finnes både i fast fjell og løsmasser og både som avsetning- og erosjonsform i en og samme «linje». Kan også finnes i forbindelse med tidligere bredemte sjøer i innlandet. I NGU's database er det registrert 797,7 km med strandlinje i områder som er detaljkartlagt. Regnes en bredde på 10 meter representerer dette et areal på 8 km2. Mørketallet er satt noe høyere for den formtypen fordi store kystområder ikke er kartlagt i detalj. Strandlinjer er representert over hele landet slik at utbredelsesarealet blir svært stort. I de områdene som er detaljkartlagt er forekomstarealet beregnet til 289. 

Ved å se på registrerte strandlinjer i et raster med 100x100m oppløsning gir dette  rute/piksel sammenlignes med registreringer av infrastruktur og bebyggelse 10854 piksler. Av disse er 4539 (41,8) piksler også registrert med infrastruktur og bebyggelse. 

Strandlinjer (også hevede)  er også vanlig på Svalbard

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Andre
Andre Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående

Hovedpåvirkningsfaktor er endret arealbruk.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer X
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

LC

Referanser

  • Just Gjessing 1978. Norges landformer 207
  • http://geo.ngu.no/kart/losmasse/

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Strandlinje, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/239