Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Kalkgrotte

Kalkgrotte

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3KJ_KG
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier C1+C2a+C2b:

  • Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer

Dokumentasjon

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt. Det jobbes aktivt med å etablere datagrunnlag som gir bedre grunnlag for kvantifisering av kjemiske oppløsningsformer, men dette er ikke tilgjengelig foreløpig. 

Kalkoppløsningsformer er relativt vanlig i deler av Norge som har mye kalkholdig berggrunn (bl.a. Nordland), så landformene er ikke sjeldne nok til at B-kriteriet blir gjeldende. Bruken av kjemiske oppløsningsformer til turisme/rekreasjon er bekymringsverdig. Ikke bare kan de forringes gjennom slitasje, men lys kan føre til algevekst og stadig tilførsel av ny COkan føre til endring i avleiring/oppløsning. I tillegg ødelegges de som viktige naturdokumenter for forskning. For kalkgrotter vurderes det slik at både faren for abiotisk forringelse og faren for at den går tapt medfører at de vurderes til VU etter alle C-kriteriene.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 2 1,0 2
Utbredelsesareal 200000 1,0 200000
Antall forekomster 500 1,0 500

Vann løser opp kalk og vil over tid løse opp kalkstein på sin reise fra høyere til lavere potensial. Det starter i sprekker som utvides og utvikles til store og komplekse systemer. Det finnes aktive og inaktive (fossile) grotter, hvor de aktive stadig har gjennomstrømning av vann og de inaktive danner dryppstein og andre kalkgrottefenomener. 

Kalkgrotter finnes naturlig nok i områder med kalkrik berggrunn. Dette finnes spredt ut over hele landet, og er dokumentert i NGUs berggrunnsdatabase og i økologiske grunnkart over mulighet for kalk. Kalkgrotter finnes fra lengst sør i landet og opp til Finnmark, men de er relativt få og godt spredt utover. Det innebærer at utbredelsesarealet er stort. 

Det er til nå kjent om lag 2000 grotter som er noenlunde godt dokumentert, i tillegg til et ukjent antall som er dårlig dokumentert og et betydelig antall grotter som forventes funnet, gitt den statistiske størrelsesfordelingen av de kjente grottene. Det lengste kjente grottesystemet er en 25 kilometer lang labyrint og det dypeste er 580 meter dypt. Huler finnes fra høyfjellet og ned til under havnivå.

Lauritzen (2010) har gjort beregninger av antall grotter i Norge som er lengre enn en gitt lengde, og har der tatt hensyn til både observerte og modellerte verdier (mørketall). Mørketallet settes derfor til 1 i beregningen. Modelleringen tar utgangspunkt i en kumulativ fordeling av grottelengder, mot en forventet fordeling. Eksempelvis er det observert to grottesystemer som er mer enn 10 kilometer lange, men ingen ukjente er modellert. For huler med mer enn 5 kilometer lengde er det observert 3 former, og modellert 1 som fortsatt ikke er funnet. Det er registrert ca. 40 grotter som er mer enn 1000 meter og postulert at det skal finnes 5 til. For huler som er lengre enn 5 meter er tallet 1022 observerte og 60668 ukjente. Antallet enheter er oppsummert i tabellen under:

 

Lengde (m)

Modell

Forskjell forr

Observert

Ukjent

Total lengde for denne gruppen (m)

10000

2

2

2

0

20000

5000

4

2

3

1

10000

1000

40

36

35

5

36000

500

105

65

91

14

32500

300

213

108

155

58

32400

100

975

762

397

578

76200

50

2546

1571

550

1996

78550

10

23632

21086

897

22735

210860

5

61690

38058

1022

60668

190290

1

572532

510842

1167

571365

510842

Til sammen        

1197642

 

Med utgangspunkt i Lauritzens tabell over modellerte lengder og antall kan det regnes med at det er ca. 1200 kilometer med grotter i Norge. Samtidig antyder Lauritzen at ca. 60% av grottene er mindre enn 2 meter i bredde, men kan være opptil 14 meter i bredde. Dersom det antas en gjennomsnittlig bredde på 2 meter, vil dermed det totale arealet av grotter i Norge utgjøre ca. 2,5 km2. Samtidig er det modererende faktorer, som at noen grotter sannsynligvis ligger over hverandre og at arealet dermed vil overlappe noe og totalarealet bli mindre. Samtidig er det grunn til å anta at sonen som er påvirket av grottedannelsen, er noe bredere enn bredden av selve grotten. Uansett er dette et lite tall, sammenlignet med utbredelsesarealet.  Selv om grottekonsentrasjonen er stor enkelte steder finnes grotter mange steder og forekomstarealet er trolig stort. Analoge oversikter over norske grotter er under digitalisering og vil om relativt kort tid gi et bedre datamateriale. Hvis vi antar at grotter er utviklet i rundt 2/3 av de områdene som er bergrunnskart angir som marmor kan vi med stor usikkerhet anslå forekomstareal til rundt 500.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Menneskelig forstyrrelse
Rekreasjon/turisme Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ukjent Pågående
Andre
Andre En ubetydelig del av arealet påvirkes Ukjent Pågående

I noen tilfelle vil kalkgrotter komme i konflikt med mineraluttak. Kalkstein er et viktig råstoff i industrien og uttak av kalkstein må nødvendigvis foregå i områder der sannsynligheten for kalkgrotter er til stede. 

 

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Lauritzen, Stein-Erik 2010. Grotter: Norges ukjente underverden ISBN 9788252932676 Tun Forlag: 239
  • Lauritzen S-E 1991. Karst resources and their conservation in Norway Norsk Geografisk Tidsskrift 45: 119-142

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Kalkgrotte, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/232