Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Breformer

Breformer

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3BF
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Ikke vurdert NE

Dokumentasjon

Det er beregnet (Nesje et al. 2008) at med et klimascenario som medfører 2,3 grader varmere på Vestlandet og 16% mer vinternedbør vil likevektslinjen stige med 260 +/- 50m innen år 2100. Det er beregnet at 98% av breene i så fall forsvinner med en reduksjon av totalareal på 34%. Det klimascenariet som ligger til grunn for rødlisten er RCP 4.5 - middels nivå. For Sogn og Fjordane angir dette scenariet en økning av sommertemperaturen på 2,1 grader og økt vinternedbør på 4%. Det vil si noe mindre klimaeffekt enn det som er brukt i denne beregningen. Det er vanskelig å sammenligne de to scenariene, men det kan synes som forskjellen på 0.2 grader i sommertemperatur er mindre enn forskjellen på 12% av vinternedbør. Antagelig er effekten på breutviklingen sammenlignbar når man tar hensyn til usikkerhetene i beregningene.

Registrerte arealreduksjoner i perioden 1966 til begynnelsen av 2000 varierer mye over landet. I Jotunheimen er den anslått til 10%, Jostedalsbreen 9%, Finnmark 28%, Hardangerjøkulen 7%, mens den for Svartisen er mer stabil.

Over en periode på 50 år har vi ut fra dette anslått at arealreduksjonen neste 50 år vil ligge på mer enn 20%, i den pågående 50-årsperiode trolig over 30% og at det er en betydelig sannsynlighet for at de aller fleste breene vil bli liggende under likevektslinjen om 100 år om dette scenariet blir en realitet. I så fall vil breene i all hovedsak bli klimatisk døde og dette har vi definert som tap av landformen ved bruk av kriterium E.

På Svalbard vil slike klimaendringen også medføre reduksjon i brearealet. Det vi imidlertid trolig ikke bli så omfattende som på fastlandet og sannsynligheten for tap er vurdert til å være mindre enn 10%. Breformene på Svalbard vurderes derfor til LC

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 2700 1,0 2700
Utbredelsesareal 200000 1,0 200000
Antall forekomster 0 1,0 0

En bre er en flerårig masse av is på land som er i bevegelse. Normalt består breoverflaten av både is, snø og gammel flerårig snø (firn), Breen har flere soner. I høyden har man en sone der det normalt kommer mer snø om vinteren enn det som smelter om sommeren. I de laveste delene av breen smelter det normalt mer snø og is om sommeren enn det kommer snø om vinteren. Overskuddet som kommer i de øvre delene av breen transporteres ned til de nederste delene av breen gjonnom brebevegelsen. En tenkt linje (høydekote) over breen har like mye tilført snø om vinteren som det smelter om sommeren. Denne linjen kalles likevektslinjen. Om det totalt sett over flere år kommer mer snø om vinteren enn det som smelter om sommeren, synker likevektslinjen og brefronten vil etter hvert rykke fram. Om det motsatte er tilfelle vil likevektslinjen stige og brefronten vil etter hvert trekke seg tilbake. Balansen mellom tilført snø og sommersmelting er avhengig av vinternedbør som snø og sommertemperatur som fører til smelting. Den største historiske utbredelse av breene i Norge var perioden som kalles "Lille istid" og som førte til sterk fremrykking av breene. Denne fremrykkingen kuliminerte litt ulikt i forskjellige strøk av landet, men i hovedsak i perioden 1750 - 1850. Siden da har breene i hovedsak trukket seg tilbake, selv om det har vært perioder med fremrykking også. Etter istiden for mer enn 10 000 år siden har det vært varme perioder der breene i all hovedsak har vært smeltet bort. Dagens breer regnes derfor i hovedsak som nydannet og ikke en etterlevning fra istiden.

Den nyeste gjennomgangen av breer som er utført av NVE lister 2534 breer med et totalt areal på 2692 +/- 81 km2.  Det er også registrert 400 objekter som har status som "mulig snøfelt". Dette er hovedsakelig små breer og snøfonner med et relativt begrenset areal.

Det finnes flere former av breer. Mest kjent i Norge er platåbreer, dalbreer og botnbreer. Vi har imidlertid ikke selvstendig statistikk for hver og en av disse formtypene. Vi har derfor valgt å behandle bretypene under ett. Dette er rimelig fordi det er de samme påvirkningsfaktorene som virker på de ulike bretypene, selv om sårbarheten deres i detalj kan være noe ulik.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Klimatiske endringer
Temperatur Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Nedbør Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Snømengde Hele arealet påvirkes (>90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold
Telemark X
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer X
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Referanser

  • Vikhamar-Schuler, D., Førland, E.J. & Hisdal, H. 2016. Kort oversikt over klimaendringer og konsekvenser på Svalbard NCCS report no. 2/2016 1-12
  • Åkesson, H., Nisancioglu, K. H., Giesen, R. H., and Morlighem, M. 2018. Simulating the evolution of Hardangerjøkulen ice cap in southern Norway since the mid-Holocene and its sensitivity to climate change The Cryosphere 11: 281-302
  • Andersen, L. M., Winsvold, S. H. 2201. Inventory of Norwegian Glaciers NVE Rapport 38-2012
  • Digitalt breatlas for Svalbard
  • Nesje, A., J. Bakke, S.O. Dahl, Ø. Lie and J.A. Matthews 2008. Norwegian mountain glaciers in the past, present and future. Global and Planetary Change, 60, 10–27 60: 10–27
  • Andersen, B. G. 2000. Istider i Norge. Landskap formet av istidens breer Universitetsforlaget

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R, Heldal, T. (2018). Breformer, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/175