Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Leirslette

Leirslette

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3AR_LS
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier C2b:

  • Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer

Dokumentasjon

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for at den går tapt.

Avsetningsformer knyttet til rennende vann er generelt jevnt fordelt over hele landet. Risikobildet er imidlertid forskjellig i ulike regioner, avhenging av utbyggingspress og befolkningstetthet. Generelt vurderes avsetningsformer knyttet til rennende vann til å være LC (ikke truet) i mindre utsatte områder (typisk i fjellområder eller områder med lite infrastruktur) og EN (sterkt truet) i utsatte områder (typisk i lavlandet og i områder med tett infrastruktur).

Hvis dette overlegges med registreringen av konstruert fastmark representerer dette (innenfor leirområdene) 504752 ruter. Det vil si at 39,9% av rutene med hav og strandsedimenter også inneholder konstruert fastmark. Vi har her ikke skilt de ulike komponentene av konstruert fastmark. Det vil si at tett bykjerne er likeverdig med et tun i kulturlandskapet. Regnestykket har derfor begrenset verdi isolert sett. Vi har heller ikke regnet mengde dyrket mark. Hav- og strandavsetningene er Norges viktigste jordbruksressurs. Vi anser ikke kulturlandskapet med sin lette bebyggelse med tilhørende infrastruktur å være en trussel mot denne landformen, men tyngre infrastruktur og tettbebyggelse vil representere en slik trussel. Landformen er plassert i de områder av Norge med størst arealpress og det er derfor et press mot landformen som i stor grad er sammenfallende med det press som er i forhold til dyrket jord.

I perioden 2007-2017 ble det omdisponert 72641 daa dyrket mark synkende fra omlag 8500 i 2007 til 2017 (landbruksdirektoratet.no). Siden andre verdskrig er minst 1,2 millioner dekar dyrka og dyrkbar mark blitt omdisponert til andre formål. Dyrket mark, inkludert overflatedyrket jord og innmarksbeite dekker om lag 10 millioner dekar (regjeringen.no). 

Vi regner med en redusert hastighet av nedbygging av dyrket jord vil begrense totalarealet som er berørt av nedbygging, men regner med at økte inngrep i de områder som allerede er nedbygget vil kunne fortsette og dermed påvirke resultatet av nedbyggingen i pågående hundreårsperiode.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 12643 1,2 15172
Utbredelsesareal 200000 1,3 260000
Antall forekomster 936 1,2 1123

En leirslette består av langstrakte flater av leire og silt gjennomskåret av elver med bratte raviner. Leiren ble avsatt fra suspensjon i havet under istiden og har i ettertid bitt hevet over havnivå. Enkelte plasser kan overflaten være bølget av tidligere leirskredaktivitet. Overflaten kan være lokalt grovkornet på grunn av bølgevasking fra da sedimentene var i strandsonen. Ofte brukes uttrykket marine leirer istedet, for å unngå sammenblanding med begrepet flomslette.

Utgangspunkt er NGU’s database over hav og strandavsetninger (polygoner).Hvis disse polygonene gjøres om til et raster med oppløsning 100x100 meter (det vil si at hver rute er en kvadrat med 100 meters sider) gir dette totalt 1264317 ruter med hav og strandavsetninger i hele landet. En rute er 1 hektar i størrelse. En betydelig del av dette arealet vil kunne være leirsletter.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Menneskelig forstyrrelse
Transport Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Andre Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Bebyggelse og infrastruktur er viktige påvirkingsfaktorer for denne vurderingsenheten.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark
Oppland
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Thoresen, M.K. 1990. Kvartærgeologisk kart over Norge. Tema: Jordarter.; Norge; 1:1 mill.; trykt i farger; Teksthefte: Thoresen,M.K. Kvartærgeologisk kart over Norge. Nasjonalatlas for Norge
  • Ramberg, I. B, Bryhni, I. Nøttvedt A., Rangnes, K. 2013. Landet blir til. Norges geologi (2. opplag) Norsk geologisk forening ISBN 978-82-92-39483-0
  • http://geo.ngu.no/kart/losmasse/
  • https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/areal-og-jordvern/jordvern/omdisponering-jordbruksareal/omdisponering-av-jordbruksareal
  • https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/landbrukseiendommer/innsikt/jordvern/jordvern/id2009556/

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Leirslette, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/173