Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint gruntvann

Grunn marin sedimentbunn

Eufotisk marin sedimentbunn

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: M4
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Grunn marin sedimentbunn (M4) er en hovedtype på natursystemnivået og er derfor en egen vurderingsenhet (utvalgskriterium Type 1.1). Denne hovedtypen omfatter natursystemer på ikke-stabil bunn, det vil si bunn dannet av sedimenter (finkornet leire, silt, sand, grus og små stein) som kan omfordeles ved strøm og bølgebevegelser. Naturtypen omfatter bunnsedimenter som er dominert av enkelte av disse kornstørrelsene, samt alle blandingstyper. Hovedtypen strekker seg fra og med vannstranddelen av fjærebeltet (også kalt hydrolitoralen) ned til kompensasjonsdypet. Vannstranddelen av fjærebeltet er definert som den delen av fjærebeltet der bunnen er dekket av vann mer enn halve tida. Kompensasjonsdypet (nedre grense for eufotisk sone) er så langt ned som det er mulig for fotosyntetiserende fastsittende organismer å klare seg. Hovedtypen kan inkludere den nederste delen av landstrandbeltet dersom denne har overvekt av en fauna dominert av saltvannstilknyttede arter. Grunn marin sedimentbunn omfatter variasjonen fra relativt beskyttede steder dominert av silt og leire til nokså eksponerte steder dominert av grus og småstein. Innholdet av organisk materiale varierer fra nesten fraværende (sand, grus og/eller stein) til bunn preget av organiske sedimenter. Hovedtypen omfatter også sedimenter som består av kalkproduserende organismer og rester av disse, som skjellsand (M4-10, M4-19, M4-37) og ruglbunn (M4-11, M4-20).   Bunnfaunaen domineres av arter som lever nedgravd i sedimentet (infauna) og arter som lever på bunnen (epifauna), mens floraen består av arter som ligger løst på bunnen eller er festet til småstein og skjellfragmenter.

Dokumentasjon

Grunn marin sedimentbunn er påvirket av menneskelige virksomheter i strandsonen og på grunt vann som utbygging av havneområder, småbåthavner, industrianlegg, mudring og deponering av masse og utslipp av avløpsvann fra kommunale anlegg og industri. Hvor stor andel som på landsbasis er tapt eller har forverret tilstand er ikke kjent. Men det er grunn til å anta at denne andelen er liten per i dag, og at nedgangen vil forbli relativt liten de neste 50 år. Grunn marin sedimentbunn er derfor vurdert til intakt (LC) på hovedtypenivå. Skjellsand og ruglbunn er sårbare for havforsuring siden kalkstrukturer vil kunne bli brutt ned. Siden løseligheten til CO2 er større i kaldt enn varmt vann, er truslene knyttet til forsuring i framtiden størst for forekomster i arktiske områder. Skjellsand høstes enkelte steder langs norskekysten, først og fremst på Vestlandet. Ruglbunn og skjellsand utgjør imidlertid en relativt liten andel av totalarealet til grunn marin sedimentbunn. En mulig reduksjon i arealutbredelsen til disse naturtypene de nærmeste 50 årene, vil påvirke en liten andel av hovedtypen på landsbasis. Ruglbunn er valgt ut som egen vurderingsenhet hvor havforsuring er en faktor som har kvalitativt annerledes påvirkning enn på hovedtypen i seg selv. 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 16500 1,0 16500
Utbredelsesareal 700000 1,0 700000
Antall forekomster 0 1,0 0

Grunn marin sedimentbunn forekommer langs hele Norskekysten. Et omtrentlig areal for denne naturtypen ble beregnet å være 16 500 km2 ut fra Kartverket (sjø) sin digitale dybdemodell kombinert med avledete skråningskart. I tråd med blant annet regelbasert modelleringsarbeid i Nasjonalt Program for kartlegging av biologisk mangfold – kyst, er det brukt mindre enn 7 graders skråning som indikator for bløtbunn. Videre er det gjort en avgrensning ned til 40 meter, som representerer nedre dybdegrense for den eufotiske sonen for eksponert kystvann på landsbasis. Hele utbredelsesarealet til grunn marin sedimentbunn omfatter hele landet og er definert som et minimum konveks polygon basert på arealet av fastlands-Norge (det vil si uten Svalbard). Dette arealet er estimert til 700 000 km2.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Alle grunntyper i fjærebeltet og sjøkant/tareskogsbeltet kan være utsatt for tap av areal ved utbyggingstiltak i kyst- og havneområder og forringet tilstand på grunn av forurensning i form av miljøgifter, oljesøl, organisk slam, og næringssaltutslipp. Sedimentbunn inneholder ressurser av kommersiell interesse (både sand, skjellsand og ruglbunn), og er derfor aktuelle for høsting. Mye av skjellsanden og den delen av ruglbunnen som består av døde alger, er mange tusen år gammel, og dannelsen av disse naturtypene går sakte. Både ruglbunn og skjellsand er derfor regnet som en lite fornybar ressurs (Direktoratet for naturforvaltning 2001 – rev 2007, Oug og Moy 2005). Kalkholdig sedimentbunn som skjellsand og ruglbunn vil dessuten kunne bli påvirket negativt av havforsuring.  Deler av de grunneste områdene av marin sedimentbunn vil kunne transformeres til marin fastbunn på grunn av revdannelse av den invaderende arten stillehavsøsters. Stillehavsøsters er en fremmed art i rask spredning i Sør-Norge (Bodvin m.fl. 2014, Rinde m.fl. 2016, Anglès d’Auriac m.fl. 2017), og har potensiale til å spre seg videre nordover på Vestlandet. Klimaendringer vil øke spredningspotensialet til arten ytterligere (Rinde m.fl. 2016, Anglès d’Auriac m.fl. 2017). Andre fremmede arter, både etablerte som japansk drivtang og tøffelsnegl, og mulige nye arter til Norge (dørstokkarter) har effekter på stedlig flora og fauna som kan føre til store endringer i de grunne, marine økosystemene de invaderer.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet X
Norskehavet X
Nordsjøen X
Skagerrak X

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser


Vurderingen siteres som:

Gundersen, H., Oug, E., Bekkby, T. og Norderhaug, K., M. (2018). Eufotisk marin sedimentbunn, Marint gruntvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/17