Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Delta

Delta

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3AR_DE
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sårbar VU

Utslagsgivende kritier A+C1:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer

Dokumentasjon

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for å gå tapt.

For aktive delta (delta som ligger i dagens elveos) er totaltapet i antall delta av større deltaer, basert på data fra elvedeltadatabasen på 13,8%. Det totale arealtapet er ikke beregnet og er litt avhengig av om man beregner vannareal og landareal likeverdig og hvordan man vurderer dyrket mark på denne landformtypen. Etter en samlet vurdering har vi kommet fram til et arealtap på i overkant av 20%. Regner vi med abiotisk forringelse som både tar hensyn til at aktive sedimentasjonsprosesser er forstyrret ved de inngepene som er gjort og også inngrep i vassdragene som er regulert til kraftproduksjon, er deltaene mer presset enn det rene arealtapet kan indikere. Vi har vurdert at mer enn 30% av arealet har en påvirkningsgrad på mer enn 50%, noe som etter kriterium C gir grunnlag for en rødlisteklassifisering VU.

For delta er det nødvendig å skille mellom resente former og fossile former. Fossile delta er ikke lenger i kontakt med elv og vann og utvikler seg ikke som delta lenger. Fossile delta er har hatt en markert nedgang i de siste 50 år på grunn av nedbygging og grusdrift. Vi har ikke grunnlag for å beregne påvirkningsgraden med rimelig nøyaktighet, men ut fra en helhetlig vurdering regner vi med at situasjonen er tilsvarende som for de aktive deltaene. Det vil si en rødlistekategori VU basert på kriteriene A1, og C1.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 593 1,3 771
Utbredelsesareal 400000 1,0 400000
Antall forekomster 290 1,3 377

Et delta er en ofte vifteformet avsetning av elvetransporterte sedimenter som har mistet moment i møte med stillestående vann nedstrøms i et fluvialt system. Kornstørrelsen er gradvis avtagende utover i "viften" og mens den bygger den seg utover dannes det skrå lag. Deltaets form kan bli modifisert av ytre krefter som tidevann og bølger.  

Delta er i denne sammenhengen summen av resente elvedelta og fossile delta (breelvdelta).

Elvedeltabasen inneholder til dels detaljert informasjon om alle aktive elvedelta som er større enn 250 daa i Norge. Dette gjelder 290 delta. Av disse er 40 (13,8%) kategorisert som svært sterkt berørt (tapt) og har begrenset med detaljert informasjon. Av de resterende er 5 karakterisert som sterkt berørt (bebygd areal 27,3%, jordbruk 9,5%, vannareal 47,7%), 109 som middels berørt (bebyggelse, 8,8%, jordbruk 28,2%, vannareal 37,9%) og 135 som lite berørt (bebygd 2,5%, jordbruk 28,2%, vannareal 37,9%). 65 deltaer er valgt til overvåking. 84 deltaer inneholder verneområder, mens 118 ligger i tilknytning til vassdrag omfattet av verneplan for vassdrag. Totalarealet for delta i elvedatabasen er på 593,4 km2. Spredningen av deltaene er god over hele landet slik at utbredelsesarealet i prinsippet dekker hele landet. Forekomstarealet er ikke beregnet, men 1 over 290 er registrert ut fra store deltaer i elvedatabasen.

I tillegg til de store elvedeltaene (over 250 daa) finnes det en rekke små delta rundt omkring i vassdragene våre. En GIS-analyse basert på hvor elver møter hav og samtidig ligger i tilknytning til fluvialt materiale (NGU) ga 900 punkter totalt (omtrent halvparten knyttet til relativ stor elv). Dette er trolig et overestimat hvis en med delta mener et velutviklet delta av noen størrelse og utgjør nesten 7 ganger så mange deltaer som i elvedeltabasen. Hvis vi regner gjennomsnittstørrelse på uregistrerte deltaer til 100 daa representerer de ca 77 km2. Mengden uregistrerte små deltaer i ferskvann er trolig minst like høy. 

Fossile delta er delta som har blitt dannet under isavsmeltngen etter siste istid, men som på grunn av landhevning har blitt liggende over dagens havnivå. Denne typen delta er gjerne kartlagt som breelvavsetninger på NGUs løsmassekart. Slike delta er også ofte nedbygget og utsatt for grusdrift. Ved å transformere kvartærgeologiske datasett i et raster med oppløsning 100x100m (hver rute kalles et piksel), framkommer et areal på ca. 5763 km2 med breelvavsetninger. Av dette har ca. 31% av pikslene også registrert bebyggelse og/eller infrastruktur i seg. 

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Menneskelig forstyrrelse
Transport Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Andre
Andre Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Resente deltaer påvirkes først og fremst ved arealbruksendringer, inkludert utfylling i vanndelen av deltaet, veibygging med mere. Også andre tekniske tiltak som mudring og liknende påvirker landformen. Utfylling, mudring og forbygninger påvirker de naturlige erosjons- og sedimentasjonsprosessene i deltaet. Aktive delta påvirkes også av endringer i elvesystemet. Ikke minst ved kraftutbygging, inkludert regulering som har påvirket både vannføring og flomregime i elver de siste 50 år. Begge deler er viktige faktorer for forholdene i et aktivt delta. 

Fossile deltaer er et egnet sted å ta ut velsortert grus og sand til bygging av infrastruktur. Disse påvirkes dermed fortløpende. grustak finnes i stor grad nær viktige bebyggelsessentra, men også langs veier og infrastruktur. Delta er en flott og fascinerende landform i urørt form, men det kan ha ytterligere verdi som naturdokument dersom det er mulig å se hvordan det er oppbygd i i tre dimensjoner, ved at det er gjennomskåret, eksempelvis i form av et massetak. Da vil det være mulig å se skrålag av sand og grus ofte med imponerende mektighet møter plane lag, som markerer vannivået da deltaet bygde seg ut. Påvirkningsfaktoren massetak er dominerende faktor som degraderer landformen, men noen moderate masseuttak kan bidra til å øke forståelsen for hvordan slike forekomster ser ut "inni". Idag er det normalt ikke et problem med tilgang til slike snitt for forskning og undervisning og dette forholdet påvirker ikke vurderingene av rødlistekategorien.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer X
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 30 % - < 50 %   VU

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Just Gjessing 1978. Norges landformer 207
  • Thoresen, M.K. 1990. Kvartærgeologisk kart over Norge. Tema: Jordarter.; Norge; 1:1 mill.; trykt i farger; Teksthefte: Thoresen,M.K. Kvartærgeologisk kart over Norge. Nasjonalatlas for Norge
  • Stanley A. Schumm 1977. The Fluvial System
  • Ramberg, I. B, Bryhni, I. Nøttvedt A., Rangnes, K. 2013. Landet blir til. Norges geologi (2. opplag) Norsk geologisk forening ISBN 978-82-92-39483-0
  • http://elvedelta.miljodirektoratet.no/

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Delta, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/169