Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Esker

Esker

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3AB_ES
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Dokumentasjon

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for å gå tapt.

Beregningen gjort ut fra NGU's database indikerer at det ikke en reduksjon av landformen som tilfredsstiller kriteriene for rødlisting. Det samme gjelder kriterium A2a og A2b. Dette kan synes noe overraskende siden nettopp inngrep i eskere har vært en bekymring i fagkretser. Mange små grustak som ikke er registrert i databasen har nok etablert en følelse av eskere som svært truet uten at arealinngrep og større grustak har ført til en sterk påvirkning antallsmessig og arealmessig. Det er en viss skjevhet i tallmaterialet som indikerer at inngrepsbildet kan være forskjøvet mot de større eskerne. Mens 8,6% av eskerne er registrert med inngrep representerer dette utvalget 20% av arealet. For mer en 50% og full dekning av inngrep er tilsvarende tall imidlertid 10,3% (50%) og 2,9%.

Eskere er registrert i 765 av de 2162 rutene som er detaljkartlagt av NGU (forekomstareal). Totalt er det registrert eskere i 892 ruter på landsbasis. Differansen består av eskere digitalisert fra regional kartlegging. 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 131 1.3 170
Utbredelsesareal 200000 1.3 260000
Antall forekomster 765 1.3 994

En esker er en lang, ryggformet ås bestående av i hovedsak av grus- og småsteinrikt materiale. Eskeren er dannet i elveløp under breen som fylles opp av materiale når vannstrømmen i elven stilner. Det som står igjen når breen smelter er en esker. 

Det er registrert 1627 eskere i NGU’s database, 753 digitalisert fra regionale kart og 1627 fra detaljerte kart. De siste er registrert som linjeelementer. Totalarealet er beregnet direkte ut fra digitaliserte polygoner og lengden på digitaliserte linjeelementer ganget med 20 meter.

Selv om det er åpnet grustak i mange eskere, er det kun registrert 62 eskere i NGU’s database (0,7%) som er i direkte kontakt med grustak. Dette skyldes nok at mange små og lokale grustak ikke er registrert. 309 eskere (3,2%) ligger innen en avstand av 100 meter fra registrert grustak og 968 (10%) nærmere enn 500 meter. 476 av eskerne (5%) er dekket totalt av inngrep (bygg, veier etc) der disse er angitt som berørte 100x100 meters firkanter (piksler) tilknyttet inngrepet. 668 (7%) er dekket mer enn 50% og 818 (8,6%) er i berøring med slike inngrep.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Menneskelig forstyrrelse
Transport Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Andre
Andre Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående

Påvirkningsfaktorer er arealbruk (veibygging, bebyggelse o.l.), dessuten grusuttak. Det finnes mange små grusuttak i eskere som ligger i tilknytning til vei.

Eskere er en markert landform i urørt form, men det er også fascinerende å få se en eskers indre. Du vil da få se skrålag av sand og grus ofte i varierende vinkel, viktig informasjon for å forstå dens dannelse. Moderat masseuttak i områder hvor eskere er svært vanlig er ikke oppfattet som tap av landform, men omfattende uttak av masse som fjerner hele landformen er det. I små eskere kan dette være relativt små grustak. Tap er regnet ut fra en total fjerning av landformen ved for eksempel grustak eller full nedbygging. Lettere infrastruktur, jordbruk og lett bebyggelse gjør ikke at landformen betegnes som tapt.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

LC

Referanser

  • Just Gjessing 1978. Norges landformer 207
  • Thoresen, M.K. 1990. Kvartærgeologisk kart over Norge. Tema: Jordarter.; Norge; 1:1 mill.; trykt i farger; Teksthefte: Thoresen,M.K. Kvartærgeologisk kart over Norge. Nasjonalatlas for Norge
  • http://geo.ngu.no/kart/losmasse/

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Esker, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/164