Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Ende- og sidemorener

Ende- og sidemorener

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3AB_EN
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Dokumentasjon

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for å gå tapt.

Selv om svært stort areal av randmorenene er knyttet til inngrep er det et mindretall av dem som er det. Morene som har størst inngrep er f.eks. Raet på Østlandet og andre store morener i tilsvarende posisjon. Alvorlighetsgraden av ulike påvirkingsfaktorer er avhengig av type påvirking og størrelse på landformen. Mange av de store morenene er i praksis fullstendig dekket av ulike inngrep over lange strekninger. Ved lette overflateinngrep er imidlertid landformen fremdeles tydelig i terrenget. Enkeltinngrep og lette inngrep som mindre veier og normal bebyggelse oppfattes ikke som kollaps og tap og ut fra den statistikken vi har fått frem vurderes reduksjonen siste 50 år å ha vært mindre enn 20 %. Landformen finnes i praksis over hele landet og er registrert i 1117 av de 2162 10x10km rutenene som er detaljkartlagt og oppfyller heller ikke kriteriet for rødlisting.

De fleste randmorener på Svalbard er i form av iskjernemorener. 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 1137 1.3 1478
Utbredelsesareal 250000 1.3 325000
Antall forekomster 1117 1.3 1452

Ende- og sidemorener er markerte ryggformer som er avsatt direkte av breen i en periode med fremrykk og/eller stillstand.  De består oftest i hovedsak av usortert, kantrundet materiale, men kan ofte ha små eller store deler som består av sorterte skrålag av sand og grus. 

Det er registrert 20588 randmoreneobjekter av ulik lengde i NGU’s database. Disse finnes over hele landet særlig knyttet til de store randmorenebeltene der Ra-trinnet eller hovedtrinnet som det også kalles, er det mest fremtredende, foran botner som har hatt lokale breer under isavsmeltingstiden og også foran dagens breer. Registreringene i NGU’s database omfatter områder som er detaljkartlagt med tillegg av områder som er kartlagt regionalt. Det er beregnet et totalareal på den registrerte del av landformen på 1136,9 km2. Arealet er beregnet direkte for de randmorenene som er angitt som polygoner og det er lagt til et anslag på 0,15km2 for de 32 linjeelementene som er registrert, basert på deres digitaliserte lengde. 

Av randmoreneobjektene har 658 (3,2 %) en total dekning av ulike inngrep beregnet ut fra et 100 meters raster (det vil si at ethvert inngrepspunkt registreres som en 100x100 meters firkant, ofte kalt piksel), mens 1853 (9 %) har en dekning over 50% og 2859 (13,4 %) er registrert med inngrep. Ser vi på hvor mye areal de berørte randmorenene representerer, viser dette at randmorener med registrerte inngrep utgjør nesten 90% av totalt registrert areal, mens de med mer enn 50% inngrep utgjør 3.6%. Dyrket mark er ikke med i beregningene. 168 objekter er registrert med grustak innen polygonet. Dette er mindre en 1% av registreringene, men representerer polygoner på til sammen 81 km2 som er 6,6% av registrert totalareal.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Menneskelig forstyrrelse
Transport Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Andre Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer X
Polhavet X
Barentshavet X
Norskehavet X
Nordsjøen X
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

LC

Referanser

  • Just Gjessing 1978. Norges landformer 207
  • Thoresen, M.K. 1990. Kvartærgeologisk kart over Norge. Tema: Jordarter.; Norge; 1:1 mill.; trykt i farger; Teksthefte: Thoresen,M.K. Kvartærgeologisk kart over Norge. Nasjonalatlas for Norge
  • http://geo.ngu.no/kart/losmasse/

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Ende- og sidemorener, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/163