Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Drumlin og radiære morenerygger

Drumlin og radiære morenerygger

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3AB_DR
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Dokumentasjon

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for å gå tapt.

Gjennom økt tilgang til bedre terrengdata fra LIDAR (radar) oppdages det stadig nye former av denne typen, ikke minst i skog der disse har vært vanskelig å kartlegge tidligere. Dette gjelder særlig radiære morenerygger av ulike slag, men trolig også drumliner. Radiære morenerygger er svært vanlige. Av det som er definert i databasen til NGU som drumliner, ligger 254 (11,9 %) av dem i direkte tilknytning til infrastruktur. Tilsvarende tall for de to øvrige kategoriene er 26,5 % og 8,7%. Tallene for nærhet på 100 meter eller nærmere er henholdsvis 14,8%, 32,8% og 8,7%. Dette indikerer at det ikke har vært en reduksjon av landformen som tilfredstiller kriteriene for rødlisting, heller ikke på nivå NT. 

Avsetningsformen finnes i prinsippet over hele landet selv om frekvensen i kartlagte landformer er betydelig høyere i fjell- og viddeområder enn i lavlandet. Landformen er tilstede i 681 av aktuelle 10 x10 kilometer ruter. Beregnet fra NGU’s database ut fra en gjennomsnittlig størrelse lengde 400 meter og bredde 100 meter (bare beregnet for drumlinene) angir et totalareal rundt 85,4 km2 med et mørketall på 1,4. totalareal: 119,6 km2. Kriteriet er dermed ikke oppfylt.

Abiotiske påvirkningsvariabler er endringer i overflatestruktur knyttet til veier, bebyggelse og liknende, men også sterk markberedning i skogsmark. Alvorlighetsgrad 30-50 økende med graden av tekniske inngrep og dekningsgrad. Sannsynlighet for at landformen går tapt innenfor kriteriene slik de er definert er ikke til stede.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 85 1,3 110
Utbredelsesareal 150000 1,3 195000
Antall forekomster 681 1,3 885

Drumliner og radiære morenerygger er lange, strømlinjeformede rygger dannet under breen i brebevegelsesretningen. Størrelsen varierer fra 50 meter høyde og flere kilometers lengde til mindre enn 0,5 meter og noen meter lange. De forekommer ofte i sverm.

Det er registrert 2135 drumliner i NGU’s database, 2092 drumlinlignende former og 2557 landformer kalt «parallelle furer i overflaten». Vi har gått ut fra at de to siste kategoriene dekkes av begrepet radiære morenerygger. Det er en glidende overgang mellom radiære morenerygger og drumliner, indikert ved klassen «drumlinlignende former» i NGU’s database. Gjennom økt tilgang til bedre terrengdata fra LIDAR (radar) oppdages det stadig nye former av denne typen, ikke minst i skog der disse har vært vanskelig å kartlegge tidligere. Dette gjelder særlig radiære morenerygger av ulik slag, men trolig også drumliner.

I beregningene har vi gått ut fra klassen "drumliner", angitt som linjer i NGU's database. Arealet er beregnet ut fra en gjennomsnittlig størrelse lengde 400 meter og bredde 100 meter (bare beregnet for drumlinene) angir rundt 85,4 km2 med et mørketall på 1,3. 254 (11,9 %) av de kartlagte drumlinene ligger i direkte tilknytning til infrastruktur. Tilsvarende tall for drumlinlignende former og parallelle furer i overflaten er 26,5 % og 8,7%. Tallene for nærhet på 100 meter eller nærmere er henholdsvis 14,8%, 32,8% og 8,7%. 

 

I beregningene har vi gått ut fra klassen "drumliner", angitt som linjer i NGU's database. Arealet er beregnet ut fra en gjennomsnittlig størrelse lengde 400 m og bredde 100m (bare beregnet for drumlinene) angir rundt 85,4 km2 med et mørketall på 1,4.Det er registrert 2135 drumliner i NGU’s database, 2092 drumlinlignende former og 2557
landformer kalt «parallelle furer i overflaten». Vi har gått ut fra at de to siste kategoriene
dekkes av begrepet radiære morenerygger. Det er en glidende overgang mellom radiære
morenerygger og drumliner, indikert ved klassen «drumlinlignende former» i NGU’s
database. Gjennom økt tilgang til bedre terrengdata fra Lidar (radar) oppdages det stadig
nye former av denne typen, ikke minst i skog der disse har vært vanskelig å kartlegge
tidligere. Dette gjelder særlig radiære morenerygger av ulik slag, men trolig også
drumliner.
I bergeningene har vi gått ut fra klassen "drumliner", angitt som linjer i NGU's database.
Arealet er beregnet ut fra en gjennomsnittlig størrelse lengde 400 m og bredde 100m
(bare beregnet for drumlinene) angir rundt 85,4 km2 med et mørketall på 1,4.Det er registrert 2135 drumliner i NGU’s database, 2092 drumlinlignende former og 2557
landformer kalt «parallelle furer i overflaten». Vi har gått ut fra at de to siste kategoriene
dekkes av begrepet radiære morenerygger. Det er en glidende overgang mellom radiære
morenerygger og drumliner, indikert ved klassen «drumlinlignende former» i NGU’s
database. Gjennom økt tilgang til bedre terrengdata fra Lidar (radar) oppdages det stadig
nye former av denne typen, ikke minst i skog der disse har vært vanskelig å kartlegge
tidligere. Dette gjelder særlig radiære morenerygger av ulik slag, men trolig også
drumliner.
I bergeningene har vi gått ut fra klassen "drumliner", angitt som linjer i NGU's database.
Arealet er beregnet ut fra en gjennomsnittlig størrelse lengde 400 m og bredde 100m
(bare beregnet for drumlinene) angir rundt 85,4 km2 med et mørketall på 1,4.Det er registrert 2135 drumliner i NGU’s database, 2092 drumlinlignende former og 2557
landformer kalt «parallelle furer i overflaten». Vi har gått ut fra at de to siste kategoriene
dekkes av begrepet radiære morenerygger. Det er en glidende overgang mellom radiære
morenerygger og drumliner, indikert ved klassen «drumlinlignende former» i NGU’s
database. Gjennom økt tilgang til bedre terrengdata fra Lidar (radar) oppdages det stadig
nye former av denne typen, ikke minst i skog der disse har vært vanskelig å kartlegge
tidligere. Dette gjelder særlig radiære morenerygger av ulik slag, men trolig også
drumliner.
I bergeningene har vi gått ut fra klassen "drumliner", angitt som linjer i NGU's database.
Arealet er beregnet ut fra en gjennomsnittlig størrelse lengde 400 m og bredde 100m
(bare beregnet for drumlinene) angir rundt 85,4 km2 med et mørketall på 1,4.Det er registrert 2135 drumliner i NGU’s database, 2092 drumlinlignende former og 2557
landformer kalt «parallelle furer i overflaten». Vi har gått ut fra at de to siste kategoriene
dekkes av begrepet radiære morenerygger. Det er en glidende overgang mellom radiære
morenerygger og drumliner, indikert ved klassen «drumlinlignende former» i NGU’s
database. Gjennom økt tilgang til bedre terrengdata fra Lidar (radar) oppdages det stadig
nye former av denne typen, ikke minst i skog der disse har vært vanskelig å kartlegge
tidligere. Dette gjelder særlig radiære morenerygger av ulik slag, men trolig også
drumliner.
I bergeningene har vi gått ut fra klassen "drumliner", angitt som linjer i NGU's database.
Arealet er beregnet ut fra en gjennomsnittlig størrelse lengde 400 m og bredde 100m
(bare beregnet for drumlinene) angir rundt 85,4 km2 med et mørketall på 1,4.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Menneskelig forstyrrelse
Transport En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Andre En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang Pågående

Påvirkningsfaktorer er arealbruk (veier, bebyggelse mv.) inkludert jordbruk. I skogsmark vil også omfattende markberedning påvirke overflaten. Selve landformen vil i mindre grad bli påvirket selv om den er utsatt for lette, men arealmessig omfattende påvirkning som for eksempel dyrking eller markberedning.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

LC

Referanser

  • Just Gjessing 1978. Norges landformer 207
  • Thoresen, M.K. 1990. Kvartærgeologisk kart over Norge. Tema: Jordarter.; Norge; 1:1 mill.; trykt i farger; Teksthefte: Thoresen,M.K. Kvartærgeologisk kart over Norge. Nasjonalatlas for Norge
  • http://geo.ngu.no/kart/losmasse/

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Drumlin og radiære morenerygger, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/162