Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Landform

Dødisgrop

Dødisgrop

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3AB_DG
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier C2b:

  • Forringelse av arealet på grunn av abiotiske faktorer

Dokumentasjon

Landformen har vært igjennom en kvantitativ vurdering av tilgjengelige data om omfang og trusselbilde. Man har ved hjelp av statistiske metoder fra IUCN Global Ecosystems Management Programme vurdert sjeldenhet, forringelse og fare for å gå tapt.

Målt ut fra eksisterende data antydes et totalt tap av dødisgroper klart mindre enn 30% de siste 50 år, trolig også under 20%. Det kan være grunn til å merke seg at hvis vi bare regner med dødisgroper på breelv og bresjøavsetninger kan tallene indikere at disse nærmer seg et nivå som kan forsvare kategorien NT etter A-kriteriene. I og med at våre tall er relativt svake med hensyn på spørsmålet om ødeleggelse (avstand nærmere enn 100 meter) har vi imidlertid ikke funnet grunn for å trekke denne konklusjonen knyttet til A-kriteriet.  

Den totale påvirkningsgraden er trolig betydelig (nær 28% av landformene ligger 100meter fra infrastruktur). Tallene antyder at dette i hovedsak gjelder dødisgroper i breelv- og bresjømateriale. Vi kan ikke dokumentere hvor stor påvirkningsgraden er eller hvor stor del av påvirkningen som er knyttet til tidsperioden de siste 50 år. Abiotisk forringelse er trolig på nivå 30-50% og med den generelle økning i aktivitet, bebyggelse og liknende gjør at man kan anta at en stor del av påvirkningen kan knyttes til siste 50-årsperiode. Påvirkningen er pågående. Dette tilsier sansynligheten for relativt omfattende forringelse særlig knyttet til gjenfylling eller dumping av søppel, overskuddsmasser og liknende i dødisgroper, særlig i dødisgroper i breelvmateriale. En stor del av dødisgropene ligger med avstand 100 meter til infrastruktur, noe som indikerer et betydelig arealpress. Vi har derfor antydet en forringelsesgrad på 50% over mer enn 30% av arealet i pågående 50-årsperiode og dermed en status som nært truet etter kriterium C2b.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 105 1,3 136
Utbredelsesareal 150000 2,0 300000
Antall forekomster 412 1,3 536

En dødisgrop er en forsenkning i landskapet som er dannet ved at begravd breis har smeltet. Dødisgroper finnes i prinsippet over hele landet. De er registrert i 412 av aktuelle 10 x10 km ruter (forekomstareal). I siste 50-årsperiode har det vært en til dels sterk økning i generell infrastruktur og utbygging. Det har også vært en økning i antall og omfang av store sand- og grustak. Vurderingen er basert på registrerte forekomster i NGU’s database der alle dødisgroper er behandlet som et punktdatasett (for de store, et punkt i midten av dødisgropen). Registreringene dekker de områdene i Norge som er kartlagt i målestokk 1:50000 eller bedre. Dette gjelder omtrent halve landarealet. Totalarealet er regnet ut fra en tenkt sirkel med gjennomsnittsradius på 100 meter. Utbredelsen er i praksis landsdekkende. Når det gjelder totalareal og forekomstareal har vi brukt mørketall godt lavere enn 2 fordi detaljkartleggingen dekker områder der frekvensen av dødisgroper antas å være betydelig høyere enn i resten av landet.

Av de 3352 registrerte dødisgropene ligger 466 (13,9%) i direkte tilknytting til ulik infrastruktur, kunstmark eller bebyggelse, 925 (27,6 %) innen 100 meters avstand. 1453 av dødisgropene (43%) ligger med mer enn 1 kilometer avstand til slike inngrep. Hvis vi ser på avstand til grustak (også registrert som midtpunkt) er tilsvarende tall henholdsvis 32, 67 og 753. Grustak omfatter normalt eksistens av vei og disse tallene kan derfor oppfattes som en delmengde av de objektene som er registrert nær infrastruktur. Hvis vi isolerer dødisgroper (totalt 2098 registreringer) som ligger i breelv og bresjømateriale, ligger 383 (18,3 %) direkte i tilknytning til infrastruktur, 747 (35,6 %) med avstand 100 meter og 1442 (68,7 %) med avstand 1 kilometer. Tilsvarende tall for avstand til grustak er 30, 61 og 631. 

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Forurensing
Terrestrisk Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Menneskelig forstyrrelse
Transport Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ukjent Pågående
Andre Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Påvirkningsfaktorer er arealbruksendringer (vei, fylling, bebyggelse etc.), grustak samt utfylling av overskuddsmasser, søppel og liknende.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

LC

Referanser

  • Just Gjessing 1978. Norges landformer 207
  • Thoresen, M.K. 1990. Kvartærgeologisk kart over Norge. Tema: Jordarter.; Norge; 1:1 mill.; trykt i farger; Teksthefte: Thoresen,M.K. Kvartærgeologisk kart over Norge. Nasjonalatlas for Norge
  • http://geo.ngu.no/kart/losmasse/

Vurderingen siteres som:

Erikstad, L., Husteli, B., Dahl, R. og Heldal, T. (2018). Dødisgrop, Landform. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/160