Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Rik åpen sørlig jordvannsmyr

Sterk intermediær til ekstremt kalkrik åpen jordvannsmyr i boreonemoral og sørboreal sone

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: V1-10, V1-11, V1-12, V1-13, V1-14, V1-15, V1-16, V1-17, V1-18, V1-19, V1-20, V1-25, V1-26, V1-27, V1-28, V1-29, V1-30, V1-31, V1-32 i 6SO_1, 6SO_2
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sterkt truet EN

Utslagsgivende kritier A+C1+C2a+C2b:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Rik åpen sørlig jordvannsmyr (sterkt intermediær til ekstremt kalkrik) er en underenhet av hovedtype V1 Åpen jordvannsmyr. Den omfatter alle grunntypene fra sterkt intermediær til ekstremt kalkrik langs tørrleggingsvarighetsgradienten (tue-løsbunn) på myrflate, og på myrkant. Kildemyr er også inkludert. Grunntypene er: V1-10,V1-11,V1-12,V1-13,V1-14,V1-15,V1-16,V1-17,V1-18,V1-19,V1-20,V1-25,V1-26,V1-27,V1-28,V1-29, V1-30, V1-31, V1-32. 

Begrunnelse for avgrensing av vurderingsenhet: Rik åpen sørlig jordvannsmyr har en høgere risiko for kollaps enn hovedtypen generelt og rikere åpen jordvannsmyr i høgereliggende strøk, både på grunn av sterkere arealpress, men også fordi myr (og spesielt rikere myr) i låglandet i utgangspunktet forekommer mer spredt. Vi har her valgt boreonemoral og sørboreal bioklimatiske sone som avgrensing av typen.

Dokumentasjon

A: Forekomsten av rik åpen sørlig jordvannsmyr er betydelig redusert de siste 50 år, og mange lokaliteter er gått tapt på grunn av arealendringer. Reduksjonen har vært 50-80 %. De neste 50 år forventes reduksjonen å fortsette, hovedsakelig på grunn av endringsgjeld fra allerede påførte inngrep (f.eks. drenering) i de forekomstene som fremdeles finnes, se kriterium C1, men andelen som går tapt vil trolig være om lag det samme eller lavere de neste 50 år siden mange allerede er gått tapt.

B: Dette kriteriet får ingen betydning for rødlistevurderingen av rik åpen sørlig jordvannsmyr i dag. Både utbredelsesarealet og forekomstarealet er langt over terskelverdiene.

C: Endringer som skyldes abiotiske forhold (f.eks. drenering i forbindelse med oppdyrking og utbygging (boliger, infrastruktur)) anslås til å omfatte >80 % av forekomstene de siste 50 år, og alvorlighetsgraden ligger i overkant av 50 %. Vi vurderer at alvorlighetsgraden av endringene som skyldes abiotiske forhold vil øke de neste 50 år på grunn av endringsgjeld fra allerede påførte inngrep, men den vil trolig ikke overstige 80 %.

D: Endringer som skyldes biotiske forhold er i hovedsak knyttet til påvirkning fra fremmede arter som kan føre til endringer i artssammensetning, gjengroing, etc. Det er vanskelig å anslå hvor stor andel av forekomstene dette gjelder pga. manglende data, men vi antar at den påvirker minst 30 % av forekomstene, men at alvorlighetsgraden for de som påvirkes er relativt høg, trolig over 50 %. Vi vurderer at endringene som skyldes biotiske forhold vil øke de neste 50 år og omfatte over 50 % av forekomstene, men at alvorlighetsgraden trolig ikke vil overstige 80 %.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 60 1,5 90
Utbredelsesareal 200000 1,0 200000
Antall forekomster 400 1,5 600

Rik åpen sørlig jordvannsmyr er begrenset til låglandsområdene i Sør-Norge og sørlige deler av Nordland (boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone), men typen er sjelden over store deler av Sørlandet og Sørvestlandet på grunn av basefattig mineraljord. Intakte forekomster sør i landet er generelt få og spredte, men for eksempel i Oslo-området (Moen & Wischmann 1972) finnes mange rikmyrer, og mange er fredet. I Naturbase er det per april 2018 registrert 708 lokaliteter med rikmyr i låglandet. I tillegg er det registrert ca. 480 forekomster i forbindelse med NiN-kartlegging i 2016 og 2017. En god del av disse overlapper med naturbaselokalitetene. I tillegg kommer en del forekomster som ble registrert i forbindelse med myrreservatplanen fra 1969-1985 (se f.eks. Moen 1983) og som ikke ligger i Naturbase (Øien et al. 2015). Om lag 100 av disse ligger i låglandet. Forekomstene av rik åpen sørlig jordvannsmyr utgjør ofte mindre deler av en myrlokalitet og ofte som flere forekomster per lokalitet, slik at mange av 10 x 10 km-rutene vil inneholde flere forekomster. Antallet 10 x 10 km-ruter med rik åpen sørlig jordvannsmyr er derfor ca. 400. Det varierer hvor godt kartlagt typen er. Derfor regner vi et mørketall på 1,5, slik at det totale antallet forekomstruter er ca. 600.

Arealet på mange av forekomstene er små. 40 % av forekomstene i Naturbase og 85 % av forekomstene som ble kartlagte etter NiN er mindre enn 10 daa. Det totale arealet av forekomstene er henholdsvis 64 og 2 km². Mange av forekomstene i Naturbase er bare omtrentlig avgrenset og inneholder i mange tilfeller arealer med andre naturtyper, slik at vi anslår kjent areal av rik åpen sørlig jordvannsmyr til å være i underkant av 60 km². Det varierer hvor godt kartlagt typen er. Derfor regner vi et mørketall på 1,5, slik at det totale forekomstarealet av rik åpen sørlig jordvannsmyr anslås til 90 km².

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Oppdyrking
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Jordbruk ↴
Drenering (grøfting)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Landbruk ↴
Skogreising/treplantasjer
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Opphørt (kan inntreffe igjen)
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Industri/næringsutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Boligbebyggelse/boligutbygging
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Annen påvirkning på habitat ↴
Motorferdsel
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Forurensing
I vann Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Atmosfærisk Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

De viktigste påvirkningsfaktorene er grøfting for oppdyrking, skogplanting og økt skogproduksjon, samt nedbygging til veger, boliger, industri og annen infrastruktur. Dessuten vil et varmere og våtere klima i framtida kunne gi økt torvakkumulering med raskerer suksesjon mot fattigere myrtyper.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 50 % - < 80 %   EN
A2aReduksjon neste 50 år≥ 50 % - < 80 %   EN
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)≥ 50 % - < 80 %   EN

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 80 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer EN
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 80 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer EN
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 80 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer EN

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer NT
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer VU
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 80 %
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer VU

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Moen, A. and Wischmann, F. 1972.
  • Øien, D.-I., Lyngstad, A. & Moen A. 2015. Rikmyr i Norge. Kunnskapsstatus og innspill til faggrunnlag. NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-1: 1-122
  • Moen, A. 1983.

Vurderingen siteres som:

Øien, D.- I., Lyngstad, A. og Moen, A. (2018). Sterk intermediær til ekstremt kalkrik åpen jordvannsmyr i boreonemoral og sørboreal sone, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/154