Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark
Strandsumpskogsmark
Strandsumpskogsmark
Vurderingsenhet av Type 1.1.Intakt LC
Vurderingsenheten
Vurderingsenheten omfatter alle strandskoger (NiN 2.0: V8; “Sumpskogsmark betinget av limno-topogen vanntilførsel (…)»). Skogtypene knyttet til denne enheten har gjerne vært kalt for strandskoger, og vi foreslår dette som populærnavn på hovedtype V8.
Hovedtypen V8 er her vurdert samlet. Forøvrig er svartorstrandskog på havstrand (V8-3 saltpåvirket strand- og sumpskogsmark) og kalkviersumper langs kalksjøer vurdert separat pga. avvikende trusselbilde.
Dokumentasjon
A-kriteriet: Mye areal av strandskog er tapt i skjærgården, til hyttebygging, veier, brygger, m.v. Strandskog langs innsjøer har hatt mindre arealtap, dog er noen forekomster blitt igjenfylt ved utbygging i pressområder. Grøfting er av langt mindre omfang i strandskog enn i sumpskoger i våtmarker. Vi anslår samlet at <20 % av forekomstene er helt omformet/omdisponert siste 50 år. Dette gir LC.
B- kriteriet: Typen har hatt en nedgang, men med en svært vid utbredelse blir utbredelses- og forekomstareal for stort til å kvalifisere til B-kriteriet. Derfor LC etter B-kriteriet. Selv svært sjeldne utforminger, som svartorstrandskog, rik ferskvannsutforming, som med sine ca. 150 forekomster og <1 km2 i totalareal, er blant våre sjeldneste (sump)skogstyper, har en så vid kystutbredelse at den faller utenfor B kriteriet (forekommer i >55 10x10 km ruter).
C-kriteriet: Svartorstrandskogene i havbukter er utsatt for slitasje og forsøpling, særlig av plast. Noen innsjøer med strandskoger har vært utsatt for reguleringer siste 50 år, og en del har vært gjenstand for eutrofiering siste 50 år, noe som kan ha ført til tilgroing med nitrofile arter. Mange innsjøer er senket noe, og når dette kombineres med grøfting og kanalisering, kan det føre til forringelse/arealtap, men samtidig vil strandskogen "krype utover" ved senking. Samlet vurderes dog bestandene å være utsatt for en lav grad av utarming/forringelse, og hovedtypen havner derfor i LC.
D-kriteriet: Strandskogene er i dag utsatt for relativt liten, negativ biotisk påvirkning. En del har blitt hogd siste 50 år (ofte utsiktshogst), men denne hogsten er nå redusert pga. gjensetting av kantsoner mot vassdrag, Det skjer også nå en gradvis restaurering av mange bestand som ble hogd for 70-75 år siden.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 2 | 2.0 | 4 |
| Utbredelsesareal | 300000 | 1.0 | 300000 |
| Antall forekomster | 400 | 1.0 | 400 |
Strandskoger (V8 Strandsumpskogsmark) finnes over det meste av landet, men er mest knyttet til næringsrike innsjøer under marin grense, til langgrunne bukter i store innsjøer, og til havbukter. De fleste forekomstene er svært små.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Landbruk ↴ Skogbruk/avvirkning ↴ Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
 |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
 |
Habitatpåvirkning i limnisk miljø ↴ Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
|
Habitatpåvirkning i limnisk miljø ↴ Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.) |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Forurensing | ||||
 |
Terrestrisk ↴ Næringssalter og organiske næringsstoffer |
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Menneskelig forstyrrelse | ||||
 |
Rekreasjon/turisme | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
| Andre | ||||
 |
Andre | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Arealtap: Arealtap er primært i form av (større) reguleringer med tap av strandvegetasjon i reguleringsmagasin med fluktuerende vannstand, inkludert oppdemte areal. Mye av dette arealtapet har skjedd for mer enn 50 år siden. Dette gjelder også arealtap ved (hytte)bygging (gjelder særlig skjærgården). Ekte strandskoger er i liten grad grøftet og tilplantet med granskog, men kan være grøftet, og bekker kan være kanalisert i forbindelse med mindre senkninger av innsjøen.
Tilstandsendringer: Noen bestand er hogd siste 50 år, men de siste 20 år er strandskogen stort sett spart som kantsoner mot vassdrag i henhold til sertifisering i skogbruket. Noen forekomster blir hogd av hensyn til utsikt fra hytter/hus. Svartorstrandskoger i havbukter er utsatt for slitasje og forsøpling. "Slitasje" er skåret under påvirkningsfaktor "Rekreasjon/turisme i tabell; "Forsøpling" er skåret som "Andre".
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | X |
| Oslo og Akershus | X |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | X |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | X |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | < 20 % LC |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 50 % - < 80 % |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| Tilsvarer | LC | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 50 % - < 80 % |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 20 % - < 30 % |
| Tilsvarer | LC |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | ≥ 20 % - < 30 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | ≥ 30 % - < 50 % |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
| Tilsvarer | LC | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 30 % - < 50 % |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | ≥ 20 % - < 30 % |
| Tilsvarer | LC |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge NINA Temahefte 12: 279
- Jansson, U., Thylén, A., Gaarder, G. Blindheim, T. 2011. Faglig grunnlag for handlingsplan for naturtypen rik sumpskog - utkast BioFokus-rapport 2011-9: 83
- Lindgaard A, Henriksen S 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011 Artsdatabanken 112
Vurderingen siteres som:
Brandrud, T. E. (2018). Strandsumpskogsmark, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/132