Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Svalbard

Strandeng

Strandeng

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: T12
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Nær truet NT

Utslagsgivende kritier A+B1:

  • Reduksjon av totalarealet og begrenset utbredelse eller forekomst

Vurderingsenheten

Hovedtypen strandeng (T12) omfatter vegeterte områder på fint eller noe grovt materiale på omtrent flat grunn i geolittoral sone, med hyppig til sjelden oversvømmelse av brakt eller salt sjøvatn. Hovedforekomstene er ved elveutløp og i laguner, men mer fragmentariske bestander finnes spredt langs det meste av kystene. Vegetasjonen kan være utformet i tre belter: ytterst mot sjøen et belte av teppesaltgras Puccinellia phryganodes, innafor dette et belte av ishavsstarr Carex subspathacea, og innerst et belte av ishavsstjerneblom Stellaria humifusa, isbjørnstarr Carex ursina og ofte fjøremose Hennediella heimii og noen få andre moser. Polarrødsvingel Festuca rubra subsp. richardsonii, strandarve Honkenya peploides og polarøstersurt Mertensia marisima subsp. tenella kan også forekomme, oftest på litt grovere materiale. På noe eksponerte steder mangler gjerne det ytre eller begge de ytre beltene. Vegetasjonen og naturtypen betinges av mer eller mindre hyppig neddykking i brakt eller salt sjøvatn. Strandenger på Svalbard beskrives av bl.a. Brattbakk (1979).

Dokumentasjon

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Strandenger er ved nordgrensa for sin utbredelse på Svalbard og skulle potensielt kunne favoriseres ved økte temperaturer og lengre sesong. Det er trolig heller ingen store begrensninger i rekruttering av plantene; lignende strandenger med de samme artene er vidt utbredt gjennom hele Arktis i Europa, Asia og Nord-Amerika, noe som tyder på meget effektiv spredning. Spredningen skjer trolig med havstrømmer og fugl. Betingelsene for strandeng er imidlertid nokså strenge: stabilt eller rimelig stabilt substrat, og beskyttelse mot erosjon (bølger, isskuring). Mulige positive effekter av økte temperaturer og lengre sesong motvirkes trolig av bortfall av beskyttende fjord-is om vinteren. Når de store fjordene som Isfjorden og Kongsfjorden praktisk talt blir fri for fast fjord-is om vinteren, som har skjedd i senere år, erstattes denne av isflak som flyter langs strendene, skurer og eroderer. Dette er meget negativt for strandenger som erstattes av sterile mudderflater. Vi antar dermed at strandeng-arealet, og kvaliteten og variasjonen innen de enkelte strandenger, vil bli redusert ved elveutløpene og langs fjordstrendene, mens laguner kanskje bevarer sine strandenger bedre. Ut fra disse argumentene anslår vi at arealet av strandeng vil kunne gå noe tilbake de kommende 50 år (trolig over 20%) og at variasjonen i de eksisterende strandengene vil bli redusert ved at de ytre sonene er mer utsatt for erosjon enn de indre.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Strandeng forekommer langs kysten på trolig alle større og noen mindre øyer, også flekkvis på de ellers bratte strendene på Bjørnøya. De største forekomstene finnes i fjordområdene vest og nord på Spitsbergen. Typen er utbredt i mellom- og nordarktisk tundrasone og i alle seksjoner, med de største forekomstene i mellomarktisk tundrasone. Utbredelsesarealet beregnet som minste konvekspolygon oppfyller ikke terskelverdiene for lite utbredelsesareal.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet abiotisk forringelse.

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet biotisk forringelse.

Konklusjon

Vi vurderer det slik at strandeng som hovedtype bør rødlistes i kategori nær truet (NT) på grunn av antatt fremtidig reduksjon i areal.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 53500 1,0 53500
Antall forekomster 0 1,0 0

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Annen påvirkning på habitat ↴
Andre
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Reduksjon i areal og i diversitet/struktur i bestander på grunn av økt erosjon fra sjøis, indirekte en effekt av varmere klima og mindre med fast fjordis.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B1 Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) ≤ 55 000 km²
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Areal
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler
Tilsvarer NT

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Brattbakk, I. 1979. Stranseng på Svalbard Cand. real. oppgave, Universitetet i Troindheim, Trondheim
  • Førland, E.J., Benestad, R.E., Flatøy, F., Hanssen-Bauer, I., Haugen, J.E., Isaksen, K., Sorteberg, A., Ådlandsvik, B. 2010. Klimautvikling i Nord-Norge og på Svalbard i perioden 1900-2100. Klimaendringer i norsk Arktis. Norsk Polarinstitutt rapportserie 135: 52

Vurderingen siteres som:

Arnesen, G., Hassel, K. og Elven, R. (2018). Strandeng, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/124