Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Svalbard

Kalkrik permafrost-myrkant

Sterkt intermediær til ekstremt kalkrik myrkant

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: V1-26, V1-29
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Kritisk truet CR

Utslagsgivende kritier B1:

  • Begrenset utbredelse eller forekomst

Vurderingsenheten

Sterkt intermediær til ekstremt kalkrik myrkant (forslag til trivialnavn: Sterkt intermediær til ekstremt kalkrik permafrost-myrkant) er anvendt her for fragmenter med preg av rikmyr i de aller varmeste fjordområdene på Svalbard, i Isfjorden, Wijdefjorden og kanskje Kongsfjorden. De utgjør meget små flekker og er kjent fra Sassen, nedre Gipsdalen, Kapp Thordsen og ihvertfall tidligere Longyeardalen ved Isfjorden, fra Flatøyrdalen og Ringhorndalen (og kanskje Reinsbukkdalen) ved Wijdefjorden, og ihvertfall fra Ossian Sars-fjellet ved Kongsfjorden. De gjenkjennes nesten bare ved samforekomst av to eller flere rikmyr-arter i fuktig, hellende lende i sørvest- eller sør-posisjon, der det aktive laget blir såpass tykt om sommeren at nedkjøling fra smeltevatn fra permafrosten ikke påvirker overflaten betydelig. De diagnostisk viktige artene er tundrasiv Juncus albescens (parallell til rikmyrarten trillingsiv i Skandinavia), arktisk myrtust Kobresia simpliciuscula subsp. subholarctica, arktisk kastanjesiv Juncus leucochlamys, fjelltettegras Pinguicula alpina, islandsstarr Carex krausei, buttstarr Carex marina (parallell til rikmyrarten huldrestarr i Skandinavia), og i noe mindre grad blankstarr Carex saxatilis, svartull Eriophorum triste (parallell til myrarten duskull i Skandinavia), og svalbardull Eriophorum sorensenii.

Det er to mulige forklaringen på disse sterkt isolerte forekomstene på Svalbard, flere breddegrader nord for nærmeste andre forekomster på Grønland, i Skandinavia eller i Russland. De kan være relikter etter en større utbredelse i postglasial varmetid, eller de kan være resultat av tilfeldige innspredninger. Den siste forklaringen er den minst sannsynlige i og med at flere av disse artene har samforekomst på sine ytterst få lokaliteter på Svalbard.

Det finnes knapt noen litterær dokumentasjon for typen fra Svalbard, i og med at vurderingen som myrtype er ny i denne rødlistevurderingen.

Dokumentasjon

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Sterkt intermediær til ekstremt kalkrik permafrost-myrkant forekommer som små flekker i få områder og er dermed sårbar for tilfeldige eller regionale endringer. Mulige forekomster i Longyeardalen er forlengst forsvunnet på grunn av nedbygging. Forekomster i Ossian Sars-fjellet kan være sterkt truet av overbeite av rein. Forekomstene i Sassendalen, Gipsdalen, på Kapp Thordsen og ved Wijdefjorden er trolig tryggere, men det er uvisst hvordan de reagerer på klimaendringer. Mildere klima med mer smelting av permafrost kan virke i ulike retninger: ved uttørking på grunn av tjukkere aktivt lag, ved utrasing, eller ved bedring av forholdene og økning av bestandene etter hvert som tjukkere aktivt lag får større utbredelse. Dersom relikt-teorien er riktig, vil økning i areal bare kunne skje i områder der typen allerede forekommer. Spredningsavstandene er for store til at etablering i nye områder er realistisk.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Sterkt intermediær til ekstremt kalkrik permafrost-myrkant opptrer naturlig kun som små flekker innimellom andre naturtyper i de mest baserike og klimagunstige delene av Spitsbergen. Totalarealet er beregnet til kun å være på ca 1,5 km2. Dette betyr at terskelverdi for kategori "kritisk truet" er oppfylt. På grunn av registrert arealmessig tilbakegang ved noen av forekomstene blir B-kriteriet utslagsgivende.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet abiotisk forringelse i løpet av vurderingsperioden

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet biotisk forringelse i løpet av vurderingsperioden

Konklusjon

En samlet vurdering der en tar i betraktning svært lite utbredelsesareal og historisk samt pågående nedgang i areal gjør at vi konkluderer med at naturtypen er kritisk truet (CR).

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 2 1,5 3
Utbredelsesareal 0 1,0 0
Antall forekomster 3 2,0 6

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Kun historisk
Klimatiske endringer
Temperatur Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent Pågående
Vekstsessong Hele arealet påvirkes (>90%) Ukjent Pågående
Naturkatastrofer
Ras/skred Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Én kjent forekomst er nedbygd (Longyearbyen). De andre forekomstene vil påvirkes, direkte eller indirekte, gjennom klimaendringer. Indirekte påvirkning vil kunne være utrasing/jordflyt og vil være negativ. Direkte påvirkning kan være positiv i forlenget vekstsesong, bedre reproduksjon og lokalt økt areal.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 20 % - < 30 %   NT
A2aReduksjon neste 50 år   NE
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B1 Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) ≤ 2000 km²
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Areal
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler ≤ 10
Tilsvarer CR
B2 Antall 10 × 10 km ruter ≤ 20
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Areal
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler ≤ 10
Tilsvarer EN

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser


Vurderingen siteres som:

Arnesen, G., Hassel, K. og Elven, R. (2018). Sterkt intermediær til ekstremt kalkrik myrkant, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/120