Historisk skredmark

Hovedtypen historisk skredmark (T25) forstås som arealer der det har gått et skred som en enkelthendelse eller ved at den destabiliserende agensen i aktiv skredmark har opphørt sin påvirkning. Resultatet er en gjengroende overflate som gjennomgår en suksesjon. De fleste forekomstene på Svalbard er trolig knyttet til elver som har skiftet løp og dermed sluttet å destabilisere sedimentskråninger. Historisk skredmark knyttet til leirskred er ikke kjent. Relativt ferske skredmarker av denne typen er ofte gjenkjennbare på lang avstand ved at de invaderes av en intenst lysgrønn matte av polarsnelle Equisetum arvense subsp. alpestre.

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Naturtypen er ikke kartlagt på Svalbard, men antas å ha stabilt eller økende areal da ingen sannsynlige påvirkningsfaktorer har "negativ" innvirkning. Mildere vintre med mye regn har ført til en sterkt økende utrasing av jordmasser, som innen kort tid fører over til denne naturtypen.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Historisk skredmark har trolig spredte forekomster over store deler av Svalbard i de samme områdene som det finnes aktiv skredmark. Utbredelsesarealet er økende og uansett godt over terskelverdi for liten utbredelse.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet noen abiotisk forringelse av historisk skredmark på Svalbard.

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet noen biotisk forringelse av historisk skredmark på Svalbard.

Konklusjon

Det konkluderes med at aktiv skredmark har livskraftige og trolig økende forekomster på Svalbard.