Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Svalbard

Oppfrysingsmark

Oppfrysingsmark

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: T19
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Oppfrysningsmark (T19) defineres ved at frostvirkninger (kryoturbasjon) strukturerer overflaten, ved frostringer, frosttuer, polygoner av ulike typer og på flere andre vis. Slik oppfrysningsmark har gjerne en mosaikk av mikrotyper, ofte med svært forskjellige økologiske betingelser og artsutvalg innen svært små avstander. I en polygonmark er gjerne artsutvalg og substrat markert forskjellig mellom midten av polygonet (f.eks. en svart alge/moseskorpe med få karplanter på fint materiale), kanten av polygonet (en mose/lav og heipreget vegetasjon på grovere materiale), og sonene mellom polygonene (gjerne noe forsenket med mer fuktighetskrevende vegetasjon). Strukturen bestemmes også av at isen under overflata smelter til forskjellig tid. På våren/forsommeren synker man ned i gjørme midt på polygonene, men kan gå på fast grunn på kantene der isen smelter senere pga isolerende moselag; senere på sommeren kan midten polygonene være tørre, mens man synker ned mellom polygonene. Oppfrysningsmark har derfor stor artsutskiftning på meterskalaen eller av og til desimeterskalaen, men disse mønstrene gjentar seg over store områder, ofte i tusenvis av tilfeller, og gir liten samlet diversitet.

Dokumentasjon

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Vi kjenner ikke til noen undersøkelser som tyder på tilbakegang eller større endringer i oppfrysningsmark fram til i dag. Man kan forvente at antatte klimaendringer (Førland med fler 2010) vil påvirke oppfrysningsmark lokalt. Oppfrysningsmark finnes bare der det aktive laget er ganske grunt om sommeren, altså der den stabile permafrosten ligger nær opp til overflata. Ved utsmeltning og senkning av permafrosten vil mange områder med oppfrysningsmark kunne stabilieres i retning av hei/tundra, men samtidig åpnes det for økning i oppfrysningsmark inn i større deler av nordarktisk tundrasone og i polarørkensonen. Økning i vinternedbør kan gi bedre snøbeskyttelse, noe som kan føre til lokal reduksjon i oppfrysningsmark, men slik mark er i hovedsak konsentrert til flate eller konvekse områder som er vindutsatt og som dermed ikke får mye snødekke uansett.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Oppfrysningsmark er utbredt over hele Svalbard med Bjørnøya, i alle soner og seksjoner, men i polarørkensonen med lite strukturert vegetasjon. Terskelverdier for lite utbredelsesområde er ikke oppfylt.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Områder med oppfrysningsmark som får et tykkere aktivt lag kan gå over til hei/tundra, og dermed forringes. Samtidig åpnes det for nydannelse av oppfrysningsmark nordover i nye områder. Totalarealet for intakte forekomster av naturtypen regnes derfor likevel som stabilt. 

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet noen biotisk forringelse i løpet av vurderingsperioden.

Konklusjon

Sammenlagt vurderer vi at det neppe blir større endringer i oppfrysningsmark de kommende 50 år. Denne tidsskalaen er uansett for kort til å fange opp de langsomme endringene i de fleste terrestriske, arktiske naturtyper. Vi regner oppfrysningsmark som trygg (LC).

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 144000 1,0 144000
Antall forekomster 0 1,0 0

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Annen påvirkning på habitat
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående

Pågående og forventete klimaendringer antas å ville endre betingelsene for oppfrysningsmark, spesielt ved stabilisering når permafrosten smelter ned og det aktive laget blir tykkere. Vi anser imidlertid at betingelser for oppfrysningsmark vil åpne seg i nye områder i takt med bortfall av gamle områder.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser


Vurderingen siteres som:

Arnesen, G., Hassel, K. og Elven, R. (2018). Oppfrysingsmark, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/111