Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Svalbard

Rasmarkhei og -eng

Rasmarkhei og -eng

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: T16
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Hovedtypen rasmarkhei og -eng (T16) omfatter noe mer stabiliserte deler av rasmarker der det er såpass mye finmateriale at det etableres et mer eller mindre sammenhengende vegetasjonsdekke. Slik hei/eng forekommer gjerne opp mot bergrota, der det er mer finmateriale, og dessuten i striper eller belter nedover rasmarkene mellom kjegler med grovere materiale. Rasmarkhei/eng i noe sørvendt lende er gjerne preget av gras og urter, i mer nordvendt lende mer mose og lav. Dette er, ved siden av fuglefjellenger, den naturtypen med høgest mangfold i karplanter og med spesielt stor konsentrasjon av regionalt sjeldne/truete arter med en termofil utbredelse. Vi antar at disse habitatene kan ha vært refugier for flere arter som kan ha hatt en større utbredelse på Svalbard i postglasial varmetid. Typiske arter som ofte opptrer i slike heier/enger er Potentilla (flekkmure P. crantzii, snømure P. nivea, flågmure P. arenosa subsp. chamissonis, lyngemure P. lyngei), høgfjellsklokke Campanula uniflora, polarsolblom Arnica angustifolia, småsøte Comastoma tenella, frøfjellrapp Poa alpina var. alpina, og minst et titalls andre. En viktig faktor for utviklingen er trolig at det aktive laget om sommeren er tjukt, uten noen påvirkning fra permafrosten på grunn av god drenering. Dette er dermed en av de aller minst permafrost-påvirkete av terrestre naturtyper på Svalbard.

Dokumentasjon

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Rasmarkhei/eng er blant de aller mest termofile naturtypene på Svalbard og vil bare kunne favoriseres av økte temperaturer og lengre sesong slik som antydet i klimafremskrivninger for Svalbard (Førland med fler 2010). De er også lite preget av endringer i nedbør fordi de er knyttet til bratt terreng der snøen aldri blir svært tykk og forsvinner tidlig. Det er ikke kjent noen negative utviklingstendenser, og hvis det skjer endringer, vil det trolig være i retning av bedre etablering av vegetasjonsdekke og økt artsmangfold.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Rasmarkhei/eng forekommer bare flekkvis og svært lokalt. De er gjerne små oaser innimellom ellers nokså trivielle naturtyper, men som slike oaser er de ofte blitt besøkt av botanikere, og flere forekomster har godt dokumentert artsinnhold. De er imidlertid ikke avgrenset arealmessig i noen detalj. Vi kjenner forekomster fra Kongsfjorden (spesielt i Ossian Sars-fjellet) og Krossfjorden, midtre og indre deler av Isfjorden (spesielt på Kapp Thordsen, i dalen innafor Pyramiden, i Skansebukta, Templet, flekkvis i Longyeardalen, området Diabasodden - Elveneset), ved Liefdefjorden og i flere av dalene på østsida av Wijdefjorden (spesielt i Flatøyrdalen og Ringhorndalen). Totalt gjetter vi oss til at vi kjenner ca. 20 forekomster i mer detalj, og kanskje med et mørketall på 10 når også mindre (og botanisk mindre interessante) forekomster inkluderes. Vi har ikke angitt utbredelsesområde (minste konvekspolygon), men det kan kanskje dreie seg om rundt 20.000 km2. Utbredelsen er konsentrert til mellomarktisk tundrasone og noe kontinentale seksjoner. Vi kjenner ikke til forekomster utafor sentrale deler av Spitsbergen.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Det forventes ingen abiotisk forringelse.

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Det forventes ingen biotisk forringelse

Konklusjon

Til tross for svært små og innbyrdes isolerte bestander, vurderer vi ikke rasmarkhei/eng som truet. Framtidig utvikling ved forventete klimaendringer vil heller gå i retning av noe større utbredelse og positiv utvikling.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1,0 0
Utbredelsesareal 0 1,0 0
Antall forekomster 20 10,0 200

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Førland, E.J., Benestad, R.E., Flatøy, F., Hanssen-Bauer, I., Haugen, J.E., Isaksen, K., Sorteberg, A., Ådlandsvik, B. 2010. Klimautvikling i Nord-Norge og på Svalbard i perioden 1900-2100. Klimaendringer i norsk Arktis. Norsk Polarinstitutt rapportserie 135: 52

Vurderingen siteres som:

Arnesen, G., Hassel, K. og Elven, R. (2018). Rasmarkhei og -eng, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/108