Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Svalbard

Varm kilde

Varm kilde

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: V5
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Kritisk truet CR

Utslagsgivende kritier B1:

  • Begrenset utbredelse eller forekomst

Vurderingsenheten

Varme kilder (V5) er områder der vann som er oppvarmet av geotermisk energi, kommer til overflaten. Kildevannet inneholder kalsiumkarbonat som avleires rundt kildefremspringet som kalkstein i såkalte sintre. Sintrene og kildefremspringet blir også noe oppvarmet av vannet. Det er spesielt to forhold som gjør at de økologiske forholdene i en varm kilde er unike. Det ene er at selve varmen gjør at arter som har temperaturkrav kan forekomme langt utenfor sitt normale utbredelsesområde. Det andre er de kjemiske forholdene både i vannet og ellers på sintrene. Vannet er kalkrikt og har også andre kjemiske egenskaper som som gjør vannmiljøet særegent (Banks m. fl. 1999). Sintrene inneholder en rekke konvekse overflater med mikrostrukturer i kalkstein. Dette gir et svært tørt og ekstremt kalkrikt substrat. Den terrestriske vegetasjonen og floraen inntil de varme kildene på Svalbard er godt undersøkt (Alsos m. fl. 2011). Rundt Jotunkildene er det ikke terrestrisk vegetasjon påvirket av kildene; rundt Trollkildene er det relativt store arealer med sterkt påvirket terrestrisk vegetasjon. Områdene tett inntil kildene har eneste kjente Svalbard-forekomster for polarhårstarr (Carex capillaris subsp. fuscidula), marinøkkel (Botrychium lunaria) og trefingerurt (Sibbaldia procumbens) og flere forekomster av andre svært sjeldne karplanter i Svalbard-sammenheng, bl.a. svalbardsaltgras (Puccinellia svalbardensis), fjelløyentrøst (Euphrasia wettsteinii) i meget store mengder, dvergarve (Arenaria humifusa) og frøfjellrapp (Poa alpina var. alpina). To former av hårkrans (Chara canescens f. spitsbergensis og Chara canescens ssp. hoelii) er påvist (Landgangen 2000), men mikrobiota er mindre kjent.

Dokumentasjon

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Arealmessig er de varme kildene svært stabile (LC).

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Varme kilder er utbredt i to lokalområder innerst i Bockfjorden nord på Spitsbergen. Jotunkildene ligger nær sjøen, mens Trollkildene ligger innover i dalen som fortsetter sørover fra fjordbotn. Totalarealet er på mindre enn én kvadratkilometer fordelt på tre forekomster. Trollkildene vurderes da som en sammenhengende forekomst da det er flere kildeutspring som ligger tett bortover og danner et sammenhengende kildemiljø, mens Jotunkildene vurderes som to forekomster da det er to kildeutspring med annen natur imellom. Terskelverdi for kritisk truet er dermed oppfylt.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Det er påvist slitasje og påvirkning fra besøkende. Det gjelder spesielt Jotunkildene som ligger relativt lett tilgjengelig fra sjøen og besøkes oftest av turister. Slitasjen består i tråkkskader i mikrostrukturene på sintrene. Det har også vært eksempler på bading i Trollkildene innenfor vurderingsperioden, noe som klart har påvirket vegetasjonen i kildene.

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Biotisk forringelse er ikke aktuelt.

Konklusjon

På grunn av svært lite utbredelsesareal og langsom pågående forringelse forårsaket av besøkende blir naturtypen rødlistet i kategori "kritisk truet". 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 1 1.0 1
Utbredelsesareal 0 1.0 0
Antall forekomster 1 1.0 1

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Menneskelig forstyrrelse
Rekreasjon/turisme Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

B1 Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) ≤ 2000 km²
a Pågående nedgang i areal eller kvalitet Kvalitet
b Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet Antatt eller kjent
c Antall lokaliteter/trusler ≤ 5
Tilsvarer CR

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Alsos, I.G., Elven, R., Brysting, A.K., Birkeland, S. & Skjetne, I. 2011. Økologiske og genetiske undersøkelser av rødlistearter på Svalbard. Rapport til Svalbards Miljøvernfond. http://www.sysselmannen.no/Svalbard-environmental-protection-fund/Resultater---rapporter/?q=alsos 45 s
  • Banks, D., Siewers, U., Sletten, R.S., Haldorsen, S., Dale, B., Heim, M., Swensen, B. 1999. The thermal springs of Bockfjorden, Svalbard: II: selected aspects of trace element hydrochemistry. Geothermics 28: 713-728
  • Landgangen, A. 2000. Charophytes from the warm springs of Svalbard Polar research 19:2: 143-153

Vurderingen siteres som:

Arnesen, G., Hassel, K. og Elven, R. (2018). Varm kilde, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/105