Hvordan har vi gjennomført rødlistevurderingene?

• Innhold
• Fem kriterier
• Risiko for å gå tapt
• Kategoriene
• Kvantitativ informasjon og nasjonale tilpasninger

Ekspertene bruker Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sine kategorier, kriterier og retningslinjer i arbeidet med rødlistevurderingene. Retningslinjene vektlegger objektivitet og etterprøvbarhet. Rødlista revideres hvert sjette år.

Fem kriterier

I arbeidet med Rødlista har ekspertene vurdert alle naturtyper opp mot fem kriterier. Kriteriene som gir høyeste risiko for at naturtypen skal gå tapt, blir utslagsgivende for hvilken kategori naturtypen havner i.

A- og B-kriteriene handler om naturtypens utvikling i areal, mens C- og D-kriteriene omhandler forringelse av naturtypens tilstand.

Vurderingene etter A-, C-, og D-kriteriene ser på naturtypens utvikling i en 50-års periode. Dette kan være de siste 50 år, 50 år frem i tid, eller i hvilken som helst 50-årsperiode som krysser 2025.

Kriteriene

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode.

B - Begrenset geografisk utbredelse

Naturtypens utbredelsesareal (B1) og/eller antall 10 km × 10 km ruter (B2) hvor typen finnes i dag. I tillegg må minst ett av tre underkriterier være oppfylt.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk variabel  i løpet av en vurderingsperiode på 50 år. 

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk variabel i løpet av en vurderingsperiode på 50 år. 

E - Kvantitativ analyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at en naturtype går tapt.

Risiko for å gå tapt

Når naturtypene er vurdert etter de ulike kriteriene, blir de plassert i en kategori som angir hvor stor risiko typen har for å gå tapt. Det finnes åtte risikokategorier. Om naturtypen ender opp i en av de tre kategoriene kritisk truet, sterkt truet eller sårbar, regnes de som truet. I tillegg vil kategoriene gått tapt, nær truet og datamangel gi status som rødlistet.

Kategoriene

CO gått tapt: En naturtype er gått tapt fra Norge hvis den med stor sikkerhet har mistet sine abiotiske og biotiske egenskaper, og den opprinnelige typen ikke lenger finnes. Naturtypen er tapt når den ikke lengre kan gjenoppstå naturlig. 

CR kritisk truet: En naturtype er kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene A til E for kritisk truet er oppfylt. Risikoen for at naturtypen skal gå tapt i Norge er ekstremt høy.

EN Sterkt truet: En naturtype er sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst et av kriteriene A til E for sterkt truet er oppfylt. Risikoen for at naturtypen skal gå tapt i Norge er svært høy.

VU sårbar: En naturtype er sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene A til E for sårbar er oppfylt. Risikoen for at naturtypen skal gå tapt i Norge er høy.

NT nær truet: En naturtype er nær truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene A til E for nær truet er oppfylt. Naturtypen oppfyller ingen av kriteriene A til E for CR, EN eller VU, men er nær ved å oppfylle disse kriteriene. 

LC uten risiko: En naturtype tilhører kategorien uten risiko når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD eller NE. Kategorien uten risiko sier ikke noe om den historiske utbredelsen av naturtypen. Kategorien sier heller ikke at naturtypen er urørt.

DD datamangel: En naturtype settes til datamangel når det er stor usikkerhet om naturtypens korrekte kategoriplassering. Kategorien indikerer at naturtypens status har blitt vurdert, men mer kunnskap er nødvendig for å bestemme naturtypens faktiske risiko for å gå tapt. Det legges til grunn at naturtypen kan ha risiko i hele spekteret fra og med LC til og med CR, for det aktuelle kriteriet.

NE ikke vurdert: En naturtype tilhører kategorien ikke vurdert når det ikke er gjort noen rødlistevurdering for naturtypen. Dette kan skyldes svært dårlig kunnskapsgrunnlag eller mangel på tilgjengelig kompetanse. 

NA ikke egnet: Naturtypen skal ikke vurderes i Rødlista for naturtyper, fordi den ikke forekommer i Norge, eller fordi naturtypen i vesentlig grad er et resultat av menneskelig påvirkning. Ikke egnet er ikke en del av IUCN sitt kategorisett for naturtyper, men innføres i retningslinjer i Norsk rødliste for naturtyper 2025. Naturtyper i denne kategorien presenteres ikke i Rødlista. 

Kvantitativ informasjon og nasjonale tilpasninger

Rødlistevurderinger er i utgangspunktet kvantitative. Ekspertene tallfester endringer i naturtypers areal; hvor mye av arealet som har gått tapt eller er forringet, og graden av forringelse, ut ifra tilgjengelig informasjon og data. Kriterienes terskelverdier bestemmer hvilken kategori naturtypen ender opp i.

Tilstrekkelig kvantitativ informasjon finnes bare for et fåtall naturtyper, og derfor må vurderingene også basere seg på mindre presis kunnskap i kombinasjon med ekspertenes faglige vurderinger. 

Det er gjort noen nasjonale tilpasninger av IUCN sin metode. En oversikt over disse finnes i Metodeveileder Norsk rødliste for naturtyper.