Grunnmuren på plass

– Nortaxa skal bli en solid database på tvers av alle Artsdatabankens tjenester. Vi er veldig stolte av å endelig presentere Nortaxa, forteller Josh Jenkins Shaw, fagansvarlig for taksonomi i Artsdatabanken. – Den nye databasen vil også gjøre det lettere å legge til nye operasjoner og funksjonalitet i fremtiden. Men det skal også være enkelt for eksterne institusjoner å bruke Nortaxa som oppslagsverk.

Det nye navnet Nortaxa er en sammenstilling av ordene "Norge" og "taksonomi" (engelsk: taxonomy). Nortaxa er et mer beskrivende navn for hva tjenesten skal være og hvordan den skal brukes. 

Fullstendig navneoversikt

–  Når nye arter skal beskrives, er det viktig å gi dem navn. Et navn setter taksonet på rett plass i livets tre; riktig art, slekt, familie, orden osv. Taksonomi er vitenskapen eller systematikken om hvordan alle livsformer er inndelt, forklarer Jenkins Shaw. – Når vi skal forvalte arter må vi vite at vi snakker om det samme, derfor er det viktig at Norge har bestemt seg hva arter skal hete.

Forskerne gir nye arter latinske navn fordi det er et stabilt og uforanderlig språk. Det er navn som kan brukes og forståes på tvers av nasjoner og vitenskapelige miljø. Mange arter har også populærnavn. Disse navnene er ofte inspirert av artens utseende, være- eller levemåte. Det er ofte disse navnene som brukes i daglig tale. I Nortaxa finner du oversikt over alle disse navnetypene.

Navnebasen ble første gang opprettet i 2009. Nå er den revidert for første gang. Databasen har registrert over 50.000 arter i Norge. Men den inneholder også navn på arter fra utenfor Norge, for eksempel offisielle norske navn på alle verdens fuglearter. Her finnes det oversikt over artenes navn og artenes plassering i det livets treet. Totalt inneholder Nortaxa 283.000 navn, og det inkluderer nesten 36.000 populærnavn på bokmål.

Teknologi endrer vår forståelse av arter

Det er oppnevnte navneredaktører som står for den daglige og faglige driften av Nortaxa. Databasen skal også være et oppslagsverk for eksterne forskere og institusjoner.

– For den naturinteresserte allmenheten, vil nok Artsdatabankens hovedside, og Rødlista eller Fremmedartslista, brukes mer som oppslagsverk enn Nortaxa. Men Nortaxa er grunnmuren i alle våre tjenester. Med en solid Nortaxa i bunnen, øker kvaliteten på de øvrige tjenestene til Artsdatabanken, sier Jenkins Shaw.

Nortaxa gir også oversikt over navnehistorikk. Som for eksempel hvilke arter har fått nye slekter, og hvilke arter er slått sammen.

– Navnene endrer seg hele tiden. Mye oftere enn hva folk tror. Vi har ny teknologi og ny forskning som gjør at vi hele tiden får ny kunnskap og må revidere klassifiseringene. Livstreet, og derfor navn og relasjoner, er ikke statisk, men i stadig utvikling. Nortaxa er den skjulte hverdagshelten som holder oversikt over mangfoldet i Norge.

– Enklere å hente ut data og statistikk

Mathias Andreasen er overingeniør hos NINA, og er en av de 25 navneredaktørene i Nortaxa. Andreasen bruker også navnebasen daglig i sitt arbeid, hvor han blant annet søker opp navn og synonymer med deres forfatterinformasjon. Han benytter også ofte navnetreet til å få enkel oversikt over slektskap og registrerte taksa i klasser, ordener, familier og slekter.

– Jeg har en forhåpning om at de nye tilpasningene skal gjøre det enklere å få ut nyttig data og statistikk til arbeidet med taksonomi og forskning, sier Andreasen. – Jeg ser frem til å bruke Nortaxa med stor entusiasme og spenning. Først og fremst vil hastigheten og det reviderte brukergrensenittet bety at arbeidsflyten for oss navneredaktører blir optimalisert.