1. Arter på nett
  2. Gravmyrtfamilien Apocynaceae Juss.

Svalerotslekta Vincetoxicum Wolf

Forrige Opp Neste
Svalerot.
Svalerot Vincetoxicum hirundinaria Medik.
Russesvalerot.
Russesvalerot Vincetoxicum rossicum (Kleopow) Barbar.
Nøkkel til svalerotslekta Vincetoxicum

Svalerotslekta omfatter totalt 260 arter, mens det i Norge bare er to: svalerot Vincetoxicum hirundinaria som dels kan være hjemlig, og russesvalerot Vincetoxicum rossicum som er en fremmed art. Svalerot har hvite blomster, og russesvalerot har rødbrune blomster. Svalerot er en opprett plante mens russesvalerot er en slyngplante.

Svalerotslekta Vincetoxicum omfatter små busker og flerårige urter med opprette skudd og krypende jordstengler. Hos enkelte arter kan øvre deler av skuddene slynge seg rundt omgivende planter, gjerder og lignende. Plantene inneholder melkesaft. Bladene sitter motsatt, er kortskaftete (oftest så godt som uskaftete). De varierer i form oppover skuddet; nederst er de korte og brede (nesten runde), de øvre bladene er lengre enn brede. Under artsomtalene er det bladene på midtre eller øvre del av skuddet som beskrives.  

Noen få blomster sitter i klaser som dannes i bladhjørnene. Blomstene er femtallige. De fem begerbladene er sammenvokste ved grunnen, mens de frie delene av dem er smale og spisse. Også kronbladene er sammenvokste nederst, og ovenfor er de delvis holdt sammen av en bikrone (en foldet membran). I knoppstadiet er de frie delene av kronbladene vridd om hverandre, mens de står skrått eller rett ut ved blomstring. Kronbladene er snaue eller har bøyde hår på overflaten. Pollenbærerne danner en ring rundt arret. Frukten er en lang og smal belgkapsel som sprekker opp langsetter og frigir ovale frø med frøull. Frøspredningen skjer med vind.

Svalerotslekta omfatter 260 arter. Slektas utbredelse er Europa, Nord-Afrika, Asia til sørvest i Stillehavet og Australia.

Russesvalerot.
Creative Commons Attribution Share-alike | Hanne Hegre

Svalerotfrukten er en lang og smal belgkapsel som sprekker opp langsetter og frigir frø med frøull. Frøene er vindspredte.

Kilder

Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H, Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg. Samlaget, Oslo. 1255 s.

Markgraf F (1972). Vincetoxicum N. M. Wolf. I TG Tutin mfl. (red.), Flora Europaea. 3. Diapensiaceae to Myoporaceae: 71–72.

Plants of the World Online (POWO). Royal Botanic Gardens Kew. http://powo.science.kew.org/ Lastet ned 11.11.2023

Siden siteres som:

Fremstad E. Svalerotslekta Vincetoxicum Wolf. https://www.artsdatabanken.no/Pages/364387. Lastet ned <dag.måned.år>