Pelskjuke
Inonotus hispidus
Pelskjuke Inonotus hispidus er en stor og iøynefallende kjuke som kjennes igjen på den røde pelsen på overflaten.
Pelskjuke Inonotus hispidus er en meget sjelden kjuke som vokser på gamle levende løvtrær. I Norge er de fleste funn gjort på gamle styvingstrær av ask. Den er stor og iøynefallende og kjennes igjen på den røde pelsen på overflaten. Det er flest funn av pelskjuke fra Sogndal, og ellers er det spredte funn i varme fjordlier og kystnære områder i landet.
- Innhold
- Nøkkelkarakterer
Nøkkelkarakterer
Fruktlegemer med hatter. De vokser vanligvis enkeltvis og er opptil 10 x 16 x 8 cm. Hatten er først lys rødlig‑oransje og blir mørk rødlig‑brun. Den er grovt strihåret. Poreflaten er først gulbrun og blir senere mørkere brun. Porene er meget grove og kantete og 1–3 per mm.
Hyfesystemet er monomitisk. Hyfene er oftest blekt gulbrune og med enkle skillevegger.
Setae er 20–24 x 6–8 μm og bøyde.
Basidier er 20–27 x 9–11 μm.
Basidiosporer er 8–11 x 6–8 μm og halvrunde til eggformete. Brune.
Substrata. Kjuken vokser på levende løvtrær, særlig på Quercus og Fraxinus, men også funnet på Acacia, Acer, Aesculus, Alnus, Arbutus, Castanea, Celtis, Cercis, Crataegus, Eucalyptus, Fagus, Juglans, Malus, Morus, Platanus, Populus, Prunus, Pyrus, Robinia, Salix, Sophora, Sorbus, Tilia, Ulmus og Vitis.
Bemerkninger. Den strihårete hatten og de store, fargete sporene og de bøyde setae er distinkte karakterer.
De fleste funn av pelskjuke i Norge er gjort på gamle styvingstrær av ask. Bilde fra Grinde i Leikanger kommune.