Ofte stilte spørsmål

Hvem har utviklet Natur i Norge?

Natur i Norge er utviklet av Artsdatabanken i samarbeid med Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Med oss i dette arbeidet har vi hatt en Vitenskapelig råd med representanter frå mange forskningsinstitusjoner i Norge. Klikk her for å lese om Vitenskapelig råd. Det er Rune Halvorsen som har ansvaret hatt ansvaret for den faglige utviklingen, men en rekke norske fageksperter har bidratt i arbeidet.

Hvor kan jeg ta kurs om Natur i Norge? 

Det arrangeres årlige introduksjonskurs til NiN ved Universitetet i Oslo (UiO). Klikk her for å komme til kursoversikt med lenke og påmelding til disse kursene. UiO har også egne emner på Bachelor- og Masternivå som omhandler NiN. NiN inngår også i emner hos andre universitet og høgskoler med utdanningsløp innen naturforvaltning og biologi.
 

Hvem bruker NiN i kartlegging?

Stortinget vedtok i februar 2015 at NiN skal være det foretrukne systemet i all offentlig finansiert naturkartlegging i Norge. Det vil si at NiN-systemet er tatt i bruk av mange etater. Selve feltarbeidet som må til for å kartlegge utføres stort sett av ulike konsulentfirmaer.
 

Hva er forskjellen på de ulike NiN-versjonene (v1.0, v2.0, v2.2, v2.3 og v3.0)?

NiN-systemet har vært gjennom en stor utvikling siden versjon 1.0 ble lansert i 2009. Gjennom testing, erfaring fra kartlegging, forskning og utvikling har systemet utviklet seg. De ulike versjonene har tatt inn ny kunnskap på ulike områder.
 

Hva er forskjellen på NiN og Miljødirektoratets kartleggingsinstruks? 

Med NiN-systemet kan du beskrive all natur i Norge. Systemet er verdinøytralt, etterprøvbart og skal kunne brukes av alle sektormyndigheter. En kartleggingsinstruks utarbeidet av en oppdragsgiver beskriver hvordan et utvalg av natur skal kartlegges, avhengig av hva som er formålet med kartleggingen. Ofte har de ulike sektorene behov for å sette verdi på de ulike naturtypene.  Miljødirektoratets kartleggingsinstruks for terrestriske naturtyper etter NiN 2 beskriver hvordan kartlegging av 111 utvalgte naturtyper fra NiN-systemet skal utføres i oppdrag for Miljødirektoratet. Naturtypene i Miljødirektoratets instruks består oftest av flere NiN-enheter (grunntyper og kartleggingsenheter) i kombinasjon med variabler fra NiN-systemet og enkelte andre variabler (f.eks. forekomst av rødlistede arter), og har egne koder og navn.
 

Hva er forskjellen på en grunntype og en kartleggingsenhet i Natursystem?

En kartleggingsenhet består av en eller flere, sammenslåtte grunntyper. I målestokk 1:500 er stort sett kartleggingsenhetene og grunntypene de samme. For målestokken 1:5 000 genereres kartleggingsenhetene ved en begrenset sammenslåing av nærstående kartleggingsenheter fra målestokk 1:500. Generering av kartleggingsenheter ved sammenslåing nedenfra, dvs. fra detaljerte til sammenslåtte enheter, skiller inndelingen i kartleggingsenheter fra inndelingen i hovedtypegrupper, hovedtyper og grunntyper, som deles ovenfra. Ingen kartleggingsenheter slås sammen på tvers av hovedtyper, men alle grunntyper innen en hovedtype kan aggregeres til én kartleggingsenhet.
 

Hvor går skillet mellom ferskvann og land i NiN?

Hovedkriteriet for å trekke grensa mellom hovedtypegruppene for bunnsystemer (i vann) og landsystemer er om vanntilpassete eller landtilpassete organismer dominerer. En praktisk tilnærming for å avgrense arealer med ferskvann, er å ta utgangspunkt i alle de «blå vannflatene» som ligger over havnivået i kartgrunnlaget til Norges offentlige kartverk i målestokkene 1:50 000 (N50) og 1:5 000 (N5). Vannkanten i disse kartene representerer «breddfull» vannføring i elv, høyeste regulerte vannstand (HRV) i regulerte innsjøer, og medianvannstanden i uregulerte innsjøer og kan være et praktisk utgangspunkt for å kartfeste ferskvann i NiN. Det er da viktig å være klar over at 50 %-definisjonen i NiN (medianvannstanden) er en litt snevrere avgrensning av ferskvann enn «breddfull» elv.
 

Hvor går skillet mellom sjø og land i NiN?

Det samme gjelder her som for ferskvann. Dersom det er de marine artene som dominerer befinner vi oss i sjø. Skillet kan være mer eller mindre tydelige avhengig av hvor eksponert kysten er. Resultatet er at grensa mellom dominans av vannorganismer og landorganismer gradvis forskyves oppover i tidevanns- og flombeltet når eksponeringen øker.

Hvorfor er ikke dyr med i NiN?

Det er ikke riktig! Dyr er med på mange måter. Dyr som sitter fast eller beveger seg lite (steinkoraller, bunndyr på og i sedimentbunn i innsjøer, elver og i havet) teller med når vi lager Natursystem-typesystemet, på lik linje med planter. Påvirkningen fra dyr som beiter etc., kan vi beskrive med variabler. Men dyr som beveger seg over store avstander, som for eksempel elg og bjørn, forholder seg ikke til variasjonen på lokal skala i særlig grad og fanges derfor ikke direkte opp. Likevel er det mulig å beskrive f.eks. reirplasser for fugl med NiN.
 

Har alle arter lik verdi i NiN?

Ja. I NiN 2 ble størst vekt lagt på karplanter, mens i NiN 2 er vekten den samme på alle artsgrupper når vi lager typesystemet for Natursystem.

Hvordan forholder NiN seg til indikatorarter?

Natursystem-inndelingen I NiN er et typesystem for variasjon mellom økosystemer, men typene skilles først og fremst ved hjelp av artssammensetningen. De artene kom gir de klareste indiksjonene på forskjeller mellom typene brukes som indikatorer.
 

Er det fortsatt en skog om alle trærne brenner eller blir felt?

Skog er et upresist begrep som vi ikke bruker i NiN. I stedet bruker vi begrepene "skogsmark" og "tresatt areal". Et tresatt areal har trær som dekker mer enn 10 % av bakkeflaten med kronene sine. Hvis vi hogger trærne, er arealet ikke lenger tresatt. Men dersom det plantes eller kommer opp nye trær helt naturlig, er det fortsatt en skogsmark. Skogmark er begrepet vi bruker om et økosystem som er preget av innflytelsen fra trær, over lang tid. Og den innflytelsen forsvinner ikke av hogst dersom det kommer opp ny skog i løpet av kort tid.

Når blir en eng en skog?

For å svare på det, må vi først presisere hva vi mener med "skog", for i NiN bruker vi heller de mer presise begrepene "skogsmark" og "tresatt areal". Enga blir "tresatt areal" straks trærne har blitt 5 m høye og står så tett at mer enn 10 % av bakkeoverflaten er dekket av trekronen. Men for å bli en skogsmark må den tidligere enga ha mistet "eng-egenskapene", dvs. engartene, og den må ha fått skogsmarksegenskaper, det vil si arter som er typisk i skogen, mykorrizasopp, mer skygge nær bakken etc. Det tar gjerne 100-200 år eller enda mer.

Hvorfor er gamle og nyanlagte enger ulike typer i NiN?

Det er fordi en historisk semi-naturlig eng, som har vært slått eller beitet i flere hundre år uten pløying, såing el.l., i løpet av denne tida har "samlet opp" mange spesialist-arter - arter med hovedtilholdssted i slik natur (karplanter, sopp, moser, insekter etc.). Mange av plantene har mykorrhiza med sjeldne sopparter, og mange insekter har spesialiserte livsløp. Dette gir de gamle engene en historisk dybde som gjenspeiles klart i artssammensetningen.