Nå har vi ny kunnskap om over 2300 fremmede arter

• Innhold
• Mottok Fremmedartslista fra Artsdatabanken
• Store økologiske og økonomiske konsekvenser 
• Mange utgjør en større risiko enn vi trodde  
• Gjør det mulig med tidlige tiltak 
• Flere får fotfeste i Norge 
• Usynlige trusler  
• Et kunnskapsgrunnlag for forvaltning 
• Kontaktperson: 
• Asiatisk geithams

Fremmede arter i Norge – med økologisk risiko 2023, populært kalt Fremmedartslista, inneholder risikovurderinger av 2342 fremmede arter. Av disse er nærmere 20 prosent vurdert til å være såkalte høyrisikoarter – det vil si at de er vurdert til kategorien høy risiko (HI) eller svært høy risiko (SE). 

• Her kan du se lanseringsseminaret for Fremmedartslista 2023 i opptak
• Gå til Fremmedartslista 2023

Mottok Fremmedartslista fra Artsdatabanken

På et arrangement i dag tidlig fikk klima- og miljøminister Espen Barth Eide overrakt den nye Fremmedartslista 2023 fra Artsdatabanken.

 - Fremmede arter, som for eksempel pukkellaks, stillehavsøsters eller havnespy, er en stor trussel mot det norske naturmangfoldet. Derfor er det så viktig å hindre at nye arter kommer til Norge, og bekjempe de som allerede finnes, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

 - Kunnskapen som er samlet i Fremmedartslita er avgjørende viktig for at vi skal klare å hindre at fremmede arter truer norsk natur. Fremmedartlista har en systematisk oversikt både over de fremmede artene som allerede er kommet til Norge, og de artene som står på dørstokken vår og som er på vei inn. Denne kunnskapen gjør blant annet at vi kan ta de riktige beslutningene i enkeltsaker, avslutter klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Store økologiske og økonomiske konsekvenser 

Fremmede arter kan ha stor innvirkning på naturmangfoldet, og på landbruk og andre næringer. De utgjør derfor en risiko - økonomisk så vel som økologisk.

- Det er viktig å holde et våkent øye på alle de fremmede artene, og spesielt de som er vurdert til å være høyrisikoarter, sier Olga Hilmo som har ledet Artsdatabankens arbeid med den nye Fremmedartslista.  

- Høyrisikoartene utkonkurrerer og fortrenger arter som hører til i norsk natur, hvorav mange er truet. De kan også virke negativt inn på truede naturtyper. Fremmede arter kan dessuten krysse seg med beslektede arter i Norge og forurense genmaterialet, avslutter Hilmo.

Mange utgjør en større risiko enn vi trodde  

Av artene som er risikovurdert i 2023 ble 1493 også risikovurdert i forrige fremmedartsliste i 2018. Nærmere 40 prosent av disse har fått en mer alvorlig kategori i 2023 enn i 2018. Årsakene til endringene er sammensatte, men 274 arter har havnet i en mer alvorlig kategori fordi vi har fått mer kunnskap om dem.

Gjør det mulig med tidlige tiltak 

Fremmedartslista 2023 er et stort løft for kunnskapen om dørstokkarter - det vil si arter som ennå ikke reproduserer utendørs i Norge, men som vi tror vil reprodusere her innen 50 år. Totalt er 1134 dørstokkarter risikovurdert, noe som er 800 flere enn i Fremmedartslista 2018. Kunnskap om disse artene gir myndighetene et godt grunnlag for å sette inn målrettede tiltak i tidlig fase. Når arten er etablert er det ofte for sent.

Andre nykommere på fremmedartslista er tradisjonelle produksjonsarter - som matgressløk, prydbringebær og hageeple - en gruppe som ikke ble risikovurdert i 2018.

Flere får fotfeste i Norge 

Fremmedartslista 2023 viser at mange av dørstokkartene fra 2018 nå er i ferd med å bli etablert i norsk natur. Tallet på fremmede arter som kommer til Norge og får fotfeste ute i naturen er dermed økende. En viktig grunn til dette er at klimaet blir varmere.

Klimaendringene virker inn på vurderingene av hele 811 fremmede arter, i den forstand at evnen til å invadere norsk natur, eller ha negativ økologisk effekt, ville vært lavere uten klimaendringene.

Usynlige trusler  

En gruppe fremmede arter som gjerne går under radaren er de "usynlige" artene – små parasitter og sykdomsfremkallende organismer som gjør skade på dyr og planter i naturen - og ofte også på viktige produksjonsarter i landbruket. Disse innebærer et potensial for store økonomiske tap. Eksempelvis er hele 50 prosent av rundormene, flatormene og eggsporesoppene i Fremmedartslista vurdert til å være høyrisikoarter, mot 20 prosent for fremmede arter generelt.

Et kunnskapsgrunnlag for forvaltning 

Fremmedartslista er en verdinøytral kunnskapssammenstilling som skal bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av naturen. Kunnskapen danner blant annet grunnlaget for handlingsplaner for å bekjempe og hindre videre spredning, og for å vurdere om det skal tillates å innføre og sette ut arter i naturen. Samtidig bidrar fremmedartslista med viktig kunnskap om fremmede arter til samfunnet generelt.