Naturen kartlegges ikke godt nok og funnene deles ikke som de skal. Dette er hovedfunnene i en ny rapport bestilt av Artsdatabanken.

Tekst: Tormod Ellingsen

Artsdatabanken er, sammen med Miljødirektoratet, i gang med en gjennomgang av hvordan kartlegging av arter foregår i Norge. Slik kartlegging er viktig for å få oversikt over konsekvensene av endringer i arealbruk eller andre typer inngrep i naturen. Biofokus har på oppdrag fra Artsdatabanken undersøkt hvordan arter blir kartlagt i sammenheng med arealplanlegging og konsekvensutredninger, og rapporten viser at det er rom for forbedringer. 

Samfunnet bruker store ressurser på konsekvensutredninger når større naturinngrep skal opp til vurdering. Det kan for eksempel være utbygging av vei, vindkraft eller hyttefelt der det er klare krav om at naturen i området skal kartlegges før et eventuelt inngrep. Data fra slike kartlegginger er en verdifull ressurs for fellesskapet og kan gi oss ny kunnskap om naturen i det aktuelle området. Ved å sammenstille og systematisere slike data kan vi i tillegg få innsikt i hvilke arter som er sjeldne eller i tilbakegang. 

Ikke godt nok og for lite deling

Dessverre er både kvaliteten på dette arbeidet variabel og mye av dataene som samles inn blir ikke gjort tilgjengelig for samfunnet. Potensialet for bedre kvalitet og mer effektiv dataflyt er stort. Skal samfunnet få mer igjen for naturkartlegginger, vil det kreve økt kompetanse hos både bestillere og de som utfører kartlegging, men også tydeligere krav til hvordan slike kartlegginger skal gjøres.

Noen artsgrupper kartlegges for dårlig og dataene som samles inn blir ikke lagt inn i åpne systemer slik at andre kan ta de i bruk.