Med ny organisering tar Artsdatabanken fatt på en rekke spennende og viktige prosjekter i tiden som kommer.

Tekst: Tormod Ellingsen

Med ny organisering tar Artsdatabanken fatt på en rekke spennende og viktige prosjekter i tiden som kommer.

Den nasjonale kunnskapsbanken for naturmangfold er nå delt inn i fire seksjoner i tillegg til direktør og støttefunksjonene:

  • Seksjon for artskunnskap
  • Seksjon for kart og naturmangfold
  • Seksjon for formidling
  • Seksjon for IT-utvikling

- Oppgavene våre er fortsatt de samme, men vi ønsker å prioritere bedre og legger i tillegg en økt innsats på formidlingsarbeidet med en nyopprettet formidlingsseksjon, sier Bjarte Rambjør Heide som er direktør i Artsdatabanken.

Innsamling, teknologi og formidling

Artsdatabanken samler inn kunnskap om norsk natur og skal sørge for at denne kunnskapen er tilgjengelig på en god og nyttig måte for en rekke brukere. Innsamlingen skjer ved både å systematisere historiske data, hente inn nyere forskning og kartlegging og gjennom Artsobservasjoner der alle kan registrere sine funn. Artsdatabanken stimulerer også til kartlegging av lite kjente artsgrupper, blant annet gjennom Artsprosjektet.

- Denne enorme kunnskapsbasen skal også brukes. Av kommuner, statlige etater, næringslivet, politikere og en rekke andre organisasjoner. I tillegg er vi et oppslagsverk for alle naturinteresserte, blant annet ved hjelp av Artsorakelet. Vi må altså være gode på både innsamling, det teknologiske og formidlingen, påpeker Heide.

Pirsenteret i Trondheim der Artsdabanken holder kontor.

- Omorganisering er ikke målet i seg selv

Den nye organiseringen trådte i kraft med nye seksjonsledere 1. september i år. Ingar Pareliussen (seksjon for artskunnskap), Arild Lindgaard (seksjon for kart og naturmangfold), Pernille Feilberg (seksjon for formidling) og Stein Arild Hoem (seksjon for IT-utvikling). I tillegg er direktør Heide leder for HR/personal og økonomi-medarbeiderne.

- Omorganiseringen er jo ikke målet i seg selv. Vi ønsker å bli enda mer målrettet og velorganisert med ressursene våre slik at vår enorme kunnskapsbase blir brukt når samfunnet skal ta beslutninger som angår naturen og vår felles fremtid. Vi vet at det vi gjør er viktig, og vi er trygge på at vi nå blir enda bedre rigget for at vårt arbeid skal bli brukt, avslutter Heide.