I sommer har typesystemet for ferskvann blitt grundig testet ved kartlegging i felt. Tre dager i slutten av august var Artsdatabanken med på feltsamling sammen med fagmiljøene som jobber med ferskvann i NiN. Med vadebukser, gummistøvler, nettbrett og måleutstyr for fysiske registreringer oppsøkte vi det våte element for å høste erfaringer.

Fra teori til kartlegging i felt

Arbeidet med revidering av NiN i ferskvann, som del av den totale revideringen av NiN-systemet, har pågått i flere år. I mars i år lanserte vi NiN versjon 2.3 med nytt typesystem for ferskvann. Allerede da var planen å teste ut typesystemet og veiledningsmateriellet i felt gjennom sommeren og høsten.

Et dusin deltagere i ferskvannshabitt

Både vadere og båt kommer godt med ved kartlegging i vann. Her undersøkes undervannseng i Fåvang naturreservat.

Feltsamlingen var godt planlagt av Norsk institutt for naturforskning (NINA) ved Børre Dervo, ansvarlig for uttestingsprosjektet. Til sammen 12 personer fra ulike institusjoner (NINA, Naturhistorisk museum ved UiO, Dokkadeltaet våtmarkssenter, Multiconsult og Sciencemonastery, i tillegg til Artsdatabanken) måtte fram med vadere og gummistøvler.

Lokalitetene vi besøkte var Fåvang naturreservat, Atnsjøen og Atnsjømyrene og kroksjøer og meandere i Grimsdalen. Flere naturtyper og utfordrende avgrensinger ble diskutert, slik som helofyttsump, undervannseng, strandsone, sedimentbunn i elv og grensen mellom ferskvann og fastmark.

Substratmålinger i elva Atna ved Straumbu.

Behov for justeringer

Hvor går grensen mellom ferskvann og land? Her er deltagerne samlet ved bredden av Atna.

Felterfaringene viser at systemet bør endres noe for å tilpasses praktisk kartlegging. Det innebærer i hovedsak justering av enkelte kartleggingsenheter slik at de blir praktisk mulig å avgrense i felt.

En annen utfordring er den store årlige variasjonen i vannføring i elver. Hvilken vannstand skal en ta utgangspunkt i ved feltregistreringer? Kommer en kartlegger over ei flomstor elv, vil mye mer av fastmarkssystemene kunne kartlegges som elvebunn. Likeledes vil en ved veldig lav vannføring og etter lengre tørke kunne avgrense et veldig lite område som elvebunn. Det var enighet om at en bør benytte median vannføring for å avgrense både bunn- og vannmasseenheter mot land. Medianen er definert som den statistisk sett mest vanlige vannføringen, det vil si den vannføringen som er slik at vannivået ligger over og under dette omtrent 50 % av tida. Dette samsvarer også med definisjonen av ferskvann i NiN, nemlig arealer som er dekket av ferskvann mer enn 50 % av året.

Hva skjer videre?

Når Artsdatabanken i november 2023 lanserer NiN versjon 3.0 vil typesystemet for ferskvann i tillegg til å være grundig teoretisk gjennomarbeidet, også være godt uttestet i felt og godt tilrettelagt for praktisk feltkartlegging.