Havnespy er et kolonidannende sekkdyr som danner tette matter som enten kan være flate eller dryppende. Arten ble første gang funnet ved Stavanger i 2020. Siden har den blitt registrert flere steder langs kysten og spres mest sannsynlig til nye områder som påvekst på fartøy.

Kjennetegn

På nært hold kan man se at zoidene hos havnespy har stjerneformede åpninger.

Havnespy Didemnum vexillum er et kolonidannende sekkdyr i familien Didemnidae. Denne familien har svært små zoider (individer) sammenlignet med andre kolonidannende sekkdyr, og har kalkspikler i kappen som omgir zoidene. Selv om hvert individ er lite, kan kolonier av arten få en betydelig størrelse på en halv til en kvadratmeter og ofte kan flere kolonier vokse sammen. Små kolonier er gjerne flate, mens større kolonier får en bølget karakter, spesielt på vertikale flater der de opptrer med lange, dryppende utvekster. Større kolonier har et tydelig mørkere årenett og store åpne porer. Hele kolonien har som regel samme farge, som kan veksle fra lys beige, gråbeige, til gulgrå og gråoransje. Zoidene har karakteristiske stjerneformede åpninger.

Store kolonier av havnespy, spesielt på vertikale flater, opptrer med karakteristiske lange, dryppende utvekster. 

Flat og mer bølget kolonistruktur med tydelig mørkere årenett er typisk for større kolonier av havnespy. 

Utbredelse

Arten er beskrevet fra New Zealand i 2002, men har sin opprinnelse i Japan. Arten er introdusert til New Zealand, øst og vestkysten av Nord-Amerika opptil Alaska. Arten kom trolig til Europa i 1998 og finnes langs vestkysten av Frankrike, i Nederland, i England, Irland og Skottland. I Norge ble arten første gang funnet ved Stavanger i 2020, og har siden blitt registrert i Egersund, Haugesund, Askøy ved Bergen og i Gulen. Arten spres mest sannsynlig til nye områder i Norge som påvekst på fartøy.

Levesett

Havnespy er observert fra 0–65 meters dyp i Canada, men i Norge finnes den mest mellom fem og 25 meters dyp. I skyggefulle områder, som under kaier, kan den finnes helt opp i overflata. Arten trives best på hardbunn og vokser ofte på kunstig substrat som bryggepilarer, tau og marint søppel osv. Der kolonier har dryppet ned på bunn fra bergvegger eller fartøy etablerer den seg også på flat grus/sandbunn.

Arten liker seg best under marine forhold og tåler ikke saltholdighet under 20 psu (praktiske salinitetsenheter). Den kan leve i temperaturer mellom 0–25 grader, men har redusert vekst om vinteren i Sør-Norge.

Arten er en filterspiser og lever av små partikler i vannet. Arten har både ukjønnet og kjønnet formering. Larver produseres når sjøtemperaturen blir over 11 grader om våren og fortsetter ut over høsten. Larvene spres med strømmen og bunnslår i løpet av kort tid (1–24 timer). Koloniene vokser raskt ved at zoidene deler seg i to og blir nye individer. Typisk for denne arten er den bølgende veksten med mange dryppende utvekster. Slike utvekster snøres av og blir til nye kolonier der de faller ned.

Japansk sjøpung vokser ofte på kunstig substrat som bryggepilarer, tau og marint søppel. Her ser du den på et gammelt dekk.

Forvekslingsarter

Når man dykker eller filmer under vann er det ved første øyekast lett å forveksle havnespy-kolonier med brødsvamp Halichondria panicea, men dersom man tar en prøve vil det være lett å kjenne at brødsvampen er en svamp og at den har en sterk kruttaktig lukt. Arten kan også forveksles med svampsekkdyr Diplosoma listerianum som kan ha en bølgete, dryppende vekst og stjerneformede åpninger på zoidene, men ved å ta en prøve kjenner man at denne går i oppløsning når man tar i den, mens havnespy kan dras av underlaget som en gummiaktig pannekake.

Kolonier med brødsvamp kan se ut som japansk sjøpung, men om man klemmer på kjenner man at det er en svamp. Brøsdsvampen har dessuten en sterk kruttaktig lukt som japansk sjøpung ikke har. 

Svampsekkdyr kan ligne på japansk sjøpung, men ved å ta en prøve kjenner man at denne går i oppløsning når man tar i den, mens japansk sjøpung kan dras av underlaget som en gummiaktig pannekake.

Små flate kolonier av havnespy kan være vanskelig å skille fra de andre Didemnum-artene vi har i Norge, og dette er spesialistarbeid som gjerne må komplementeres med genetikk. For større kolonier der man har et utviklet årenett og dryppende vekst kan man være relativt sikker på at dette er japansk sjøpung, da disse karakterene mangler hos de andre artene. 

Kilder

Kott P (2002). A complex didemnid ascidian from Whangamata, New Zealand. Journal of the Marine Biological Association of the UK. 82(4): 625–628. 

McKenzie CH, Reid V, Lambert G, Matheson K, Minchin D, Pederson J, Brown L et al. (2017). Alien species alert: Didemnum vexillum Kott, 2002: Invasion, impact, and control. ICES Cooperative Research Report No. 335. 33 pp. https://doi.org/10.17895/ices.pub.2138