To eksemplarer fotografert på sandbunn med skjellgrus i Grønsvika i Lurøy på Helgelandskysten. 

Goniaeolis typica er en veldig sjelden art som bare er funnet i norske farvann. Den er karakteristisk med sine svært lange gjeller.

Kjennetegn

Goniaeolis typica er en art som er observert fra 12 til 23 mm i lengde. Kroppen er avlang og firkantet, og med en rudimentær kappe som mangler spikler, og som er smalere enn foten. Foten er forlenget og avrundet bak, den danner ikke en spiss hale. Sidene på kroppen er nesten like høye som kroppen er lang. Hodet er fremstående med fire enkle koniske tentakler, der de som er plassert på ryggsiden er kortere enn de to som er plassert på kanten av munnsløret. Hodet har utstående munndeler.

Rinoforene er lange, kraftige, koniske og papillate. Gjellene er koniske, ulike lange, og satt i tverrgående rekker på begge sider av ryggen. De mangler avsnøringer fra fordøyelseskjertlene.

Kroppsfargen er gulhvit, der de gulbrune indre organene kan skinne gjennom langs sidene og på ryggsiden. Ytre pigmentering mangler.

Figur 1 og 2: G.O. Sars 1872. Figur 3 og 4: Nils Odhner 1907.

Utbredelse

Arten er kun funnet i Skagerrak, ved Kristiansund, i Hardangerfjorden og Trondheimsfjorden og ved Helgelandskysten.

Levesett

Det finnes ingen opplysninger om artens biologi, annet enn at den er funnet på fra 90 til 666 meters dyp på bløtbunn.

Forvekslingsarter

Det finnes ingen forvekslingsarter. Arten har et såpass spesielt utseende at den ikke ligner andre nakensnegler. Kroppen er høy og firkantet, og med de lange gjellene ligner den mer en anemone.

Etymologi

Slektsnavnet Goniaeolis er sammensatt av det greske gonis, som er et navn på de tre gorgonene fra gresk mytologi som ingen kunne se på uten å bli til stein. Goniaeolis henviser til at arten er en form for uvanlig aeolid nakensnegl.

Artsnavnet typica henviser til at dette er typearten for denne gruppen nakensnegler.

Kommentarer

Goniaeolis typica er en av disse artene som nesten ikke er funnet etter at den ble beskrevet. Dette er en spesiell art som har anatomiske karakterer som finnes hos begge hovedgruppene av nakensnegler (Anthobranchia og Doridina) – den har en kappe, men mangler gjellebusk. I stedet har den ceratalignende gjeller. Det har gått 75 år fra den sist ble funnet til at vi nå faktisk har bilder av levende individer fra Lurøy på Helgelandskysten.

Kilder

Odhner NH (1907). Northern and arctic invertebrates in the collection of the Swedish state museum (riksmuseum). III. Opisthobranchia and pteropoda. Kungliga Svenska Vetenskaps-Akademiens Handlingar, 41: 1–118.

Odhner NH (1922). Norwegian Opisthobranchiate Mollusca in the collection of the Zoological Museum of Kristiania. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, 60: 1–47.

Odhner NH (1939). Opisthobranchiate Mollusca from the western and northern coasts of Norway. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, 1939:1–92.

Sars GO (1872). On some remarkable forms of animal life from the great deeps off the Norwegian coast. Part 1, partly from posthumous manuscripts of the late prof. Mich. Sars. University Program for the 1st half-year 1869. Brøgger & Christie, Christiania. 82 sider.

Sars M (1861). Beretning om en i Sommeren 1859 foretagen zoologisk Reise ved Kysten af Romsdals Amt. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne, 11: 241–263.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Goniaeolis typica M. Sars, 1861. www.artsdatabanken.no/Pages/329268. Nedlastet <dag/måned/år>.