Aegires punctilucens
Aegires punctilucens er en art som kan være vanskelig å finne fordi den er godt kamuflert blant svamper i tareskogen.
Kjennetegn
Aegires punctilucens er en art som kan bli opptil 20 mm lang. Den har en lang og snegleformet kroppsform med en redusert kappe. Ryggsiden er dekket av store og pedunkulate kappetuberkler – dette er kappetuberkler som er klubbeformede der tuppen er større enn stammen. Tuppen på kappetuberklene er i tillegg flat med et tydelig hull i midten. Kappetuberklene varierer i størrelse, der enkelte er mye større enn andre. De er ikke jevnt fordelt, men sitter i grupper langs ryggsiden, der de største kappetuberklene danner en rad langs midten på ryggsiden fra hodet og ned til halen, samr en lignende rekke langs kantene på ryggsiden.
Rinoforene er lange, glatte og butte i tuppen, og er omsluttet av en kraftig rinoforslire som er besatt med kraftige kappetuberkler langs kanten. Gjellebusken består av tre tripinnate gjeller som er beskyttet av store lobeliknende kappetuberkler.
Kroppsfargen er rødbrun til mørkebrun, med et stort antall hvite og sorte prikker som danner hvite striper eller flekker på rinoforene, kappetuberklene og gjellebusken. Kappetuberklene er lysere enn kroppsfargen og har som regel en rød prikk i tuppen. Over hele ryggsiden sitter det også et stort antall mørkebrune, ovale flekker som hver inneholder en selvlysende blågrønn flekker. Rinoforene har samme farge som kappetuberklene og er dekket med hvite prikker og brune streker, mens gjellebusken har en gjennomsiktig lysere farge som også er dekket med hvite prikker og brune flekker.
Det latinske artsnavnet punctilucens henspiller på de nesten lysende blå prikkene.
Utbredelse
Arten har en utbredelse fra Middelhavet og langs den atlantiske kysten av Frankrike til de Britiske øyer, den svenske vestkysten og kysten langs Norge. Her i Norge er arten funnet fra sørlandskysten nord til Lofoten.
Levesett
Denne ekstremt kamuflerte arten spiser på kalksvamper innen slekten Leucosolenia som er vanlig påvekst i tareskogen. I sine undersøkelser av fjæresonen i Trøndelag i 1932 og 1942 bemerket Carl Dons at arten, selv om den er vanskelig å finne, også er vanlig på grunt vann i fjæresonen: «Lever bare på spesielle, godt beskyttede steder og er vanskelig å finne. Den ser ut til å være meget godt utbredt i Trøndelags skjærgård og sitter på stein og ur som er dekket av tang».
Eggene legges i en spiral og består av et hvitt bånd som står på høykant. Eggmassen kan inneholde opptil 1 500 egg som klekkes etter ca. to uker. Fra de Britiske øyer rapporteres det at eggleggingen foregår i juni–juli.
Arten er liten og svært godt kamuflert, og det gjør den vanskelig å finne.
Forvekslingsarter
På grunn av de store og pedunkulate kappetuberklene, er Aegires punctilucens ganske unik i sitt utseende. Artene Palio dubia og Palio nothus er også nakensnegler med en redusert kappe. De kan ved første øyekast kanskje ligne litt på Aegires punctilucens fordi de har en mørkegrønn kroppsfarge, men kappetuberklene er runde og ikke pedunkulate, samt at rinoforene er lamellate og ikke glatte.
Etymologi
Slektsnavnet Aegires er kalt opp etter den norrøne havguden Ægir.
Artsnavnet punctilucens kommer fra latin og betyr lyspunkter. Dette henviser til de selvlysende blågrønne prikkene som sitter på ryggsiden mellom kappetuberklene.
Slik illustrerte den franske naturforskeren Alcide d'Orbigny arten da han beskrev den i 1837.
Kilder
Dons C (1932). Zoologische Notizen XVI. Ægires punctilucens I Norge. Det kongelige Norske Videnskabers Selskab Forhandlinger 5: 17–18.
Dons C (1942). Norges strandfauna XXVII. Bakgjellesnegler 1. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Forhandlinger 14: 165–168.
Fahey SJ og Gosliner TM (2004). A phylogenetic analysis of the Aegiridae Fischer, 1883 (Mollusca, Nudibranchia, Phanerobranchia) with descriptions of eight new species and a reassessment of phanerobranch relationships. Proceedings of the California academy of sciences 55(34): 613–689.
Orbigny AC d' (1837). Mémoire sur des espèces et sur des genres nouveaux de l'ordre des nudibranches observés sur les côtes de France. Magasin de Zoologie, 7, classe 5: 1-16, pl. 102–109.
Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Aegires punctilucens (d'Orbigny, 1837). www.artsdatabanken.no/Pages/325997. Nedlastet <dag/måned/år>.