Ny kunnskapsstatusrapport viser - 25 299 arter ennå ikke funnet
Artsdatabanken legger i morgen frem en ny kunnskapsstatusrapport. Denne viser at det trolig er 72 190 arter i Norge. Per i dag kjenner vi bare 46 891 av disse. 25 299 arter, eller 35 % gjenstår å finne.
Det er mye vi ikke vet om norsk natur, og hva den inneholder, men nå får vi mange nye svar.
Onsdag 9. mars kl. 11.00, legger Artsdatabanken frem en ny "Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge". Dette skjer på et webinar der forskere som har vært med å utarbeide oversikten deltar. Kunnskapsstatusrapporten gir en så god som mulig oversikt over hva vi vet om artsmangfoldet i landet vårt, og nesten like viktig - hva vi ikke vet.
Følg denne lenken for å delta på webinaret på YouTube, eller se det i vinduet over. Webinaret er åpent for alle.
I rapporten vurderes kunnskapsnivået vårt innen taksonomi, utbredelse og økologi, og plasseres i én av seks kunnskapskategorier - der 0 er dårligst og 5 er best. Alle artsgrupper av såkalte eukaryote organismer er vurdert, det vil si organismer fra dyreriket, planteriket, det gule riket, protistriket og soppriket. Virus, bakterier og erkebakterier er ikke vurdert.
Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge 2020 er utarbeidet av 56 fageksperter, i hovedsak tilknyttet vitenskapelige institusjoner, på oppdrag fra Artsdatabanken. Rapporten er en oppfølging av tilsvarende rapporter som ble lagt frem i 2011 og 2016.
Et stort antall ukjente arter
Den nye kunnskapsstatusen viser at vi i Norge har 46 891 arter som er påvist. Av disse lever 8 298 i havet, 4 356 i ferskvann og 34 237 på land. Forskerne som har utarbeidet rapporten estimerer at det fremdeles finnes 25 299 ukjente arter, slik at det totale antall arter i Norge blir 72 190.
Med andre ord kjenner vi rundt 65 % av det norske artsmangfoldet, mens det gjenstår å oppdage 35 %.
Vi har best kunnskap om planteriket, og dårligst kunnskap om protistriket.
Dyreriket
Dyreriket er det største riket, med 30 346 kjente arter i Norge. Leddyrene (insekter, edderkoppdyr og krepsdyr) med sine 24 265 arter utgjør over halvparten av alle arter som finnes i Norge. Insektene alene kan slå i bordet med 19 768 arter, noe som utgjør 42 % av alle arter i Norge.
Det finnes også andre artsrike grupper i dyreriket, men de blir forsvinnende små mot det overveldende mangfoldet hos leddyrene.
Kunnskapsnivået vårt om taksonomi, utbredelse og økologi i dyreriket er ikke så veldig bra sett under ett, men ikke uventet er det veldig bra for ryggstrengdyrene der vi finner organismer som fugl, fisk og pattedyr.
Dyreriket er det riket hvor det er færrest ukjente arter. Inkludert de ukjente artene er mangfoldet av arter fra dyreriket anslått å være 41 004.
Det vil si at vi kjenner 74 % av det norske dyremangfoldet.
Soppriket
Med 9 168 kjente norske arter er soppriket det nest største riket. Noen av gruppene er godt kartlagt, men i soppriket er det også mange grupper som er dårlig undersøkt og som antas å inneholde flere hundre ukjente arter.
Kunnskapen vår om taksonomi, utbredelse og økologi i soppriket er gruppen sett under ett ikke veldig god.
Det totale antall sopparter i Norge, når ukjente arter inkludert er anslått til 12 752. Det innebærer at vi kjenner 72 % av det norske soppmangfoldet.
Planteriket
Med 4 773 kjente norske arter er planteriket det tredje største riket. Dekkfrøede blomsterplanter utgjør, med sine 2 361 arter, nesten halvparten av artene i dette riket. Andre artsrike plantegrupper er bladmoser, levermoser, kransalger, grønnalger og rødalger.
Planteriket er det riket hvor vi har best kunnskap om taksonomi, utbredelse og økologi, men likevel kjenner vi bare 53% av artene (9065). Svært mange av de ukjente artene er alger, som er dårlig kartlagt. Likevel er det overraskende mange ukjente dekkfrøede blomsterplantearter. Dette skyldes at store såkalte artskomplekser trolig inneholder svært mange arter. De viktigste artskompleksene er svevene, løvetennene og nyresoleiene.
Det gule riket
Fra det gule riket er det kjent 1 801 arter i Norge. For en stor del er dette encellede og flercellede alger. Kiselalgene er den største gruppen, med 446 arter, fulgt av okeralgene med 388 arter og fureflagellatene med 337 arter.
Kunnskapen vår om taksonomi, utbredelse og økologi hos artene i det gule riket er gjennomgående dårlig. Unntaket er gruppene eggsporesopper og stråledyr som vi vet en del om.
Det gule riket er det rike der vi antar at andelen ukjente arter er størst.
Det totale antall arter fra det gule riket, kjente og ukjente er beregnet å være 7 315, som betyr at vi bare kjenner 25 % av artene i det gule riket.
Protistriket
Protistriket har bare 803 kjente arter i Norge, og er det riket hvor vi sett under ett har dårligst kunnskap om taksonomi, utbredelse og økologi. Men forskjellen er ikke så stor sammenlignet med det gule riket og soppriket.
Samtidig er det store forskjeller i kunnskapsnivå innen riket. Kunnskapen er relativt sett god for urdyr, slimsopper og krageflallater. Kunnskapsnivået for amøbene er svært dårlig, og anslått til kategorien 0 både for taksonomi, utbredelse og økologi.
Nest etter det gule riket, er protistriket det riket som antas å ha høyest andel uoppdagede arter. Det totale artsantallet når ukjente arter inkluderes er anslått til 2 054, som innebærer at bare 39 % av det norske artsmangfoldet antas å være kjent.
Fordelingen av de påviste og ukjente artene i Norge mellom riker. Den indre sirkelen viser fordelingen av de 46 891 påviste artene i Norge mellom de fem rikene som sammen utgjør domene Eukaryota. De fargede arealene utenfor sirkelen viser fordelingen av de 25 299 antatte ukjente artene mellom rikene.