Omfatter vannmasser som ligger i grotter.

F6 Grottesjø-vannmasser omfatter små vannmasser i grottesjøer, altså vannmasser i små vannforekomster i større underjordiske vannløp. De fleste underjordiske løp finnes i forbindelse med karst, dvs. oppløsningsformer i karbonatbergarter. På grunn av lysmangel finnes ikke vannplanter i grotter. De norske grottene har også sparsom fauna.

F6 Grottesjø-vannmasser i en av grottene i Sandågjelet, Kongsberg kommune.

Definisjon og avgrensning

Innsjøvannmasser i grotter omfatter økosystemer i stillestående vann (lentiske systemer), det vil si svært sakteflytende ferskvannsforekomster med relativt lang oppholdstid. I motsetning til innsjøtypene F1 Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) vannmasser med fiskesamfunn, F2 Ikke-lagdelte (polymiktiske) vannmasser med fiskesamfunn, F3 Lagdelte fullsirkulerende (mono- og dimiktiske) naturlig fisketomme vannmasser og F4 Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser, har ikke F6 Grottesjø-vannmasser forekomst av en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton. Vannmasser i grotter inneholder, i tillegg til bakterier og sopp, en svært artsfattig fauna.

Hovedtypen finnes spredt, men sparsomt over hele landet, hovedsakelig i områder med kalkrik berggrunn, som marmor og kalkstein. Antall grotter er desidert størst i Nordland. Til nå er om lag 2 000 grotter kjent og noenlunde godt dokumentert. Grotter finnes i alle høydenivåer, fra havnivå til høyfjellet.

De fleste grottene er gravd ut av bekker og elver, og inneholder derfor oftest rennende vann. Vann løser opp kalk, og vil over tid løse opp kalkstein på sin vei til havet. Denne kjemiske forvitringen starter i sprekker som kan utvides og utvikles til store og komplekse systemer. Det finnes aktive og inaktive (fossile) grotter. De aktive grottene har stadig gjennomstrømning av vann, mens de inaktive grottene danner dryppstein og andre kalkgrottefenomener. Det finnes også grotter med underjordiske elveløp som har annet opphav, gjerne dannet i forbindelse med sprekker i berggrunnen.

Dyrelivet i grotter er relativt dårlig kartlagt i Norge, spesielt gjelder dette arter som lever i bekker og dammer i grottene. Grotter har ikke egen primærproduksjon. Arter som er tilpasset et liv i mørke kan forekomme, men i Norge er få arter i stand til å leve permanent i grotter.

F6 Grottesjø-vannmasser fra innløpet til en av grottene i Sandågjelet, Kongsberg kommune.

F6 Grottesjø-vannmasser fra innløpet til en av grottene i Sandågjelet, Kongsberg kommune.

Grunntypeinndeling

F6 Grottesjø-vannmasser er betinget av grotteoverheng (GS·¤) og består av en grunntype.

Oversikt over grunntype

F6-1 Grottesjø-vannmasser

Variasjon

For F6 Grottesjø-vannmasser er det ingen uLKMer som beskriver ytterligere variasjon.