O7 Elvebunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning
Omfatter bunn som blir sterkt påvirket gjennom kjemisk forurensning.
Elvebunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning omfatter elvebunn som blir sterkt påvirket gjennom kjemisk forurensning. De vanligste formene for forurensning er luftforurensning (f.eks. tilførsel av langtransporterte forsurende forbindelser), avrenning fra avfallsdeponier som blir plassert i eller ved elver, og kroniske utslipp fra industri, landbruk og boligområder til vann. Den direkte påvirkningen på elvebunnen er sterkest nær utslippskilden og tynnes ofte raskt ut nedover i vassdraget. Unntaket er luftforurensninger som sur nedbør, som påvirker hele nedbørfeltet inntil tilførslene opphører og økosystemet er restituert.
Utfelling av metaller fra et avfallsdeponi i Gudbrandsdalslågen i Lillehammer kommune.
Definisjon og avgrensning
L17 Elvebunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning omfatter bunn i elver som har fått artssammensetningen i plante- og bunnlevende dyresamfunn og sin økologiske funksjon sterkt og irreversibelt endret gjennom kjemisk forurensing. Forurensningen observeres gjennom endringer av vannkjemi, høyt innhold av miljøgifter i organismene og fører ofte også til en artsuttynning.
Kronisk kjemisk påvirkning omfatter alle utslipp og menneskebetingete påvirkninger av pH, ledningsevne, temperatur, oksygeninnhold og næringsinnhold i vann og bunnsubstrat. Økt tilførsel av næringsstoffer kan føre til eutrofiering, f.eks. oppblomstring av giftige blågrønnalger. Organisk avfall som kloakk gir høyt oksygenbehov for mottakervannet, noe som i sin tur kan føre til oksygenmangel med potensielt alvorlige følger for hele økosystemet. Industrivirksomhet kan resultere i utslipp av ulike miljøgifter i avløpsvannet, som f.eks. tungmetaller, organiske toksiner, olje, næringsstoffer og faste stoffer. Kjemisk påvirkning vil i noen tilfeller følges av fysikalsk påvirkning, f.eks. endring av temperaturen i vannmassene. Dette er særlig relevant for utslipp av vann fra kraftverk og kjølevann fra industri. Silt-førende avløp fra graving eller avfall fra bergverk kan føre til nedslamming av innsjøbunnen.
Mange kjemiske stoffer er akutt giftige og/eller gjør områder uegnet som leveområder for planter og dyr. Nær utslippskilden fører kronisk kjemisk, eventuelt også fysikalsk påvirkning oftest til artsuttynning. I store elver kan det være vanskelig å trekke grensa mellom O7 Elvebunn preget av kronisk kjemisk påvirkning og naturnære hovedtyper, da effekten av påvirkningen reduseres gradvis fra utslippspunktet. Elvebunnen tilhører O7 når effekter av den fysikalsk-kjemiske påvirkningen tydelig kan spores i vannegenskaper og artssammensetning.
Hovedtypen oppstår først og fremst på grunn av menneskeskapt forurensning og omfatter alle typer fysikalske og kjemiske utslipp som påvirker økosystemet. Forandringer av vannets fysikalske og kjemiske egenskaper inkluderer endringer i pH, ledningsevne, temperatur, oksygeninnhold og næringsinnhold. Økt tilførsel av næringsstoffer kan føre til eutrofiering. Organisk avfall som kloakk gir høyt oksygenbehov for mottakervannet, noe som i sin tur kan føre til oksygenmangel med potensielt alvorlige følger for hele økosystemet. Industrivirksomhet kan slippe ut ulike miljøgifter i avløpsvannet, som f.eks. tungmetaller, organiske toksiner, olje, næringsstoffer og faste stoffer. Utslipp kan også påvirke temperaturen i elvevannet, spesielt utslipp av vann fra kraftverk og kjølevann fra industri. Silt-førende avløp fra virksomheter som f.eks. bergverk kan føre til nedslamming av elvebunn.
For innsjøbunn som er påvirket av miljøgifter, finnes data som er relevant for vurdering av påvirkningens omfang i vanndirektivets nettløsning Vann-Nett.
Grunntypeinndeling
O7 Elvebunn preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning er betinget av uorganiske miljøgifter (MK∙a), organiske miljøgifter (MK∙b) eller forsuring (MK∙f), og delt inn i fire grunntyper basert på variasjonen innenfor to miljøvariabler:
MK Fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning (tLKM). V For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede klassene basert på basisklasser 1) uorganiske og organiske miljøgifter (MK∙ab) og 2) forsuring (MK∙f).
ST Substrattype (tLKM). For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede klassene basert på basisklasser 1) uorganisk substratbunn eller dy- og gytjebunn (ST·0f) og 2) fastbunn (ST·i).
Oversikt over grunntyper
O7-1 Kronisk kjemisk påvirket sedimentbunn i elv
O7-2 Kronisk kjemisk påvirket fastbunn i elv
O7-3 Kronisk forsuret sedimentbunn i elv
O7-4 Kronisk forsuret fast bunn i elv
Variasjon
For denne hovedtypen kan tre underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive variasjonen innenfor de fire grunntypene i større detalj.
KA Kalkinnhold. Kalkfattig bunn (KA∙abcd, < 4 mg Ca/l) kan skilles fra kalkrik bunn (KA∙efghi, > 4 mg Ca/l).
For DK Dominerende kornstørrelse og VF Vannforårsaket forstyrrelsesintensitet er inndelingen hittil uavklart.