Kjære alle sammen,

2021 går ubønnhørlig mot slutten, og tiden for refleksjon over året som snart er tilbakelagt, og årene som ligger foran oss, kommer naturlig på denne tiden av året. Så også for meg.

Alle vi som jobber i Artsdatabanken synes vi jobber i verdens viktigste bank. Vår rolle, som nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold, ligger i skjæringspunktet mellom forskere og folkeforskere på den ene siden og samfunnets beslutningstakere på den andre siden. Artsdatabanken har en nøkkelrolle for at samfunnet skal kunne fatte beslutninger basert på kunnskap.

Ved inngangen til 2022 er denne rollen viktigere enn noensinne.

Verdenssamfunnet jobber nå med å finne løsninger på utfordringer som kan komme til å definere livsbetingelsene for generasjoner fremover. Dersom vi ikke klarer å redusere utslippet av klimagasser raskt, vil klimaendringene på kort tid medføre dramatiske endringer over hele jordkloden — og mye tyder på at arktiske strøk vil bli hardt rammet.

Flere og flere fremholder at velfungerende økosystemer er en forutsetning for å kunne løse klimautfordringene. Løsninger på klimautfordringen som går på bekostning av naturen er kun tilsynelatende løsninger. Nedbygging av natur medfører ofte utslipp av klimagasser, samtidig som intakt natur gjerne bidrar til å dempe konsekvensene av klimaendringer. Intakt myr og våtmark demper for eksempel de hyppigere flommene. Det er også slik at mange arter blir negativt påvirket av klimaendringene. Så ulike arter som isbjørn og den lille fjellplanten issoleie risikerer i løpet av noen tiår å miste vesentlige deler av sine leveområder på grunn av klimaendringene i henholdsvis Arktis og fjellet.

Det haster med å finne løsninger på utfordringene i miljøet. Riktige beslutninger må tas raskt, og må være basert på solid kunnskap. Artsdatabanken innhenter, sammenstiller og formidler store mengder kunnskap fra en rekke kunnskapsleverandører.

Gulspurv Emberiza citrinella er vurdert til kategorien sårbar VU.

Et av våre mest kjente produkter er Norsk rødliste for arter, som vi presenterte en ny utgave av i slutten av november.

Etter lanseringen fikk rødlistingen av laks mye oppmerksomhet, og 70% av medieomtalen har handlet om laks. Det er bra at det settes søkelys på situasjonen for laks, men like mye oppmerksomhet er ikke blitt fuglene til del. Fugler er en av artsgruppene vi har aller mest kunnskap om. Rødlista viser at av 254 av fugleartene som er konstatert hekkende i Fastlands-Norge er 93 arter rødlistet, hvorav 46 er rødlistet på grunn av nedgang i bestandene de siste tre generasjonene. Dette gjelder i særlig grad sjøfugler, arter knyttet til jordbrukslandskapet, samt ande- og vadefugler knyttet til fjellet. 

En art mange kjenner til og som har vært relativt vanlig i store deler av landet, gulspurven, har hatt en nedgang på 32 % fra 2010 – 2019. Nedgangen skyldes i stor grad endringer i kulturlandskapet, som en følge av endrede driftsformer i landbruket. 

Det at mange fuglearter er i såpass stor tilbakegang på tvers av ulike økosystem, representerer en mer sammensatt, og dermed enda mer urovekkende, utvikling.

Jorunna artsdatabankia er en vakker nakensnegl - ren hvit til gul, med små brunaktige prikker spredt rundt på kroppen.

Laks og fugler er blant artene som flest nordmenn kjenner. Vi i Artsdatabanken er også opptatt av artene vi ikke kjenner til at vi har. Artsprosjektet, som Artsdatabanken administrerer på vegne av Klima- og miljødepartementet, skal sikre en langsiktig oppbygging av kunnskapen om arter i Norge, med spesiell vekt på de artene vi vet lite om i dag. Siden 2009 har forskning finansiert av Artsprosjektet funnet mer enn 3700 nye arter i Norge. "Nye" i denne sammenhengen betyr at de trolig har vært i Norge lenge, men ikke påvist før. Dette betyr at det påvises i snitt seks nye arter per uke. Vi i Artsdatabanken synes det var hyggelig at forskerne som fant en ny marin nakensnegl valgte å kalle den opp etter Artsdatabanken - Jorunna artsdatabankia.

En viktig del av vårt samfunnsoppdrag er å formidle kunnskap om naturen. I Arter på nett finner du kvalitetssikret tekst og artsdata, inkludert bestemmelsesnøkler, artsinformasjon, illustrasjoner, video og lyd. Alt fritt og lett tilgjengelig på internett. Artsdatabanken har også karttjenester for arter der du kan finne informasjon. I Artsobservasjoner kan folk selv registrere sine funn og observasjoner, og i Artskart finnes artsfunn fra mange ulike kilder,

Vi i Artsdatabanken jobber ikke bare med arter, selv om navnet vårt kunne tyde på det. Vi jobber også mye med naturtyper på alle nivåer, gjennom vårt beskrivelsessystem for natur, Natur i Norge (NiN), og gjennom Økologisk grunnkart.

Jeg kunne nevnt mange flere av våre tjenester, men jeg oppfordrer de interesserte til selv å gå inn på Artsdatabanken.no og dykke ned i all den kunnskapen som finnes der. Denne informasjonen er resultat av samarbeid med en mengde ulike folkeforskere, forskere og institusjoner, uten disse ville ikke Artsdatabanken kunne levere det vi gjør.

Vi i Artsdatabanken ser fremover, og for å møte fremtiden har vi i løpet av høsten jobbet med å utvikle organisasjonen videre for å bli i enda bedre stand til å møte de forventinger og krav omverden har til oss. Vi har blant annet laget et nytt strategidokument, som vi mener vil bidra til å gjøre Artsdatabanken i stand til å levere enda mer kunnskap med høy kvalitet om naturmangfold i årene fremover.

Vi ønsker å takke alle som bidrar til kunnskap og alle som velger å bruke den kunnskapen!

Med ønske om en gledelig jul og et godt nytt år,

Bjarte Rambjør Heide, direktør i Artsdatabanken