Dårlig nytt for artsmangfoldet

• Innhold
• Klimaendringene truer artsmangfoldet mer enn før
• Dyster fremtid for knutshørapp?
• Arealinngrep er fortsatt "verstingen"
• Laksen inn på Rødlista på tross av massiv innsats
• Vi har kunnskapen, nå må den brukes

Det er Norges fremste eksperter på de ulike artsgruppene som til sammen har vurdert 23 405 arters risiko for å dø ut. Dette arbeidet er gjort etter internasjonalt anerkjent metodikk. Vurderingene bygger på all tilgjengelig og relevant kunnskap om utviklingen for disse artene.

Vi har vurdert om lag 2 500 flere arter i 2021 enn i den forrige rødlista fra 2015, og tallene viser at andelen trua arter er økt fra 11,3 til 11,8 prosent av de vurderte artene. Dette viser altså med enda større sikkerhet enn tidligere at utviklingen for artsmangfoldet i Norge fortsatt går feil vei. 86 prosent av de trua artene på Rødlista er i tilbakegang.

Klimaendringene truer artsmangfoldet mer enn før

Den mest åpenbare utviklingen fra 2015 til 2021 er at klimatiske endringer blir vurdert som en negativ påvirkning for langt flere norske arter. Nye klimaframskrivninger viser økte temperaturer, forlenget vekstperiode, økt nedbør, mer ustabilt vær og hyppigere ekstremvær i store deler av landet kommende tiår. 211 av de trua artene i Norge påvirkes negativt av klimatiske endringer. Tilsvarende tall i 2015 var 87. For mange av artene som lever i fjellet, kan dette være en utvikling det er umulig å motvirke fordi artene ikke kan flytte seg høyere med stigende temperatur. Deres skjebne synes, på lang sikt, å være forseglet.

Dyster fremtid for knutshørapp?

Knutshørapp har en meget begrenset total utbredelse, i sentrale fjell fra Oppdal, norddelen av Dovrefjell og Trollheimen øst til Tynset. Arten er globalt bare kjent fra dette området og er derfor en norsk ansvarsart. Denne fjellurten vokser blant annet i sent utsmeltede, overrislete snøleier. Det er forventet at tilbakegangen i antall forekomster og individer vil bli på mellom 50 og 80 prosent de neste 60 årene. Tilbakegangen henger sammen med at snøleier tørker og gror igjen som følge av klimaendringer.

Knutshørapp er et eksempel på en naturlig sjeldent forekommende art, som på grunn av klimaendringer vil få vesentlig endrede livsbetingelser. Det forventes sterk nedgang for mange naturtyper, kanskje særlig snøleier. Norsk klimaservicesenter anslår at mer enn 80 prosent av dagens snøleier vil påvirkes negativt av uttørking de neste 50 årene.

Arealinngrep er fortsatt "verstingen"

Selv om den store endringen fra 2015 til 2021 er at langt flere arter er vurdert å bli negativt påvirket av klimatiske endringer, er det likevel påvirkning av artenes leveområder som berører flest arter. Her kan det store bildet av utviklingen oppsummeres med at det sakte, men sikkert går i feil retning for et stort antall arter

Laksen inn på Rødlista på tross av massiv innsats

Laksen har stor økonomisk, kulturell og rekreasjonsmessig verdi for Norge langs de 450 norske elvene hvor laksen gyter. Rødlista 2021 representerer en negativ milepæl for en av Norges mest ikoniske arter. Den norske atlantiske laksen er for første gang rødlista.

Laksen er også en av artene bevilgende myndigheter over tiår har prioritert og laget handlingsplaner for. I årene 2013 – 2022 er det satt av omtrent én milliard kroner for å redde villaksen over Klima- og miljødepartementets budsjett. Mange av truslene mot villaksen, som sur nedbør og lakseparasitten Gyrodactylus salaris, er redusert. I mange elver har laksen derfor en positiv utvikling.

I 2019 kom likevel bare halvparten så mange voksne laks tilbake fra havet som i 1983. På tross av villaksens verdi, kunnskapen vi har, den relativt store offentlige ressursbruken, og en enestående dugnad i mange lokalsamfunn, står utfordringene fortsatt i kø. Dette skyldes blant annet at samfunnet har valgt å prioritere viktige leveområder for villaksen til oppdrett av laks.

Vi har kunnskapen, nå må den brukes

Laks er en av artene vi har mest kunnskap om i Norge. Til tross for dette, har man ikke lyktes med å snu den negative utviklingen. Kunnskapen som ligger til grunn for Rødlista er mer enn god nok til at samfunnet kan ta den i bruk.

De fleste arter er ikke som laksen når det kommer til handlingsplaner, bevilgninger eller oppmerksomhet. Hvis Norge mener alvor med å nå målet om at ingen arter skal utryddes og at utviklingen til truede og nær truede arter skal bedres, må kunnskapen brukes.

Bjarte Rambjør Heide direktør, Artsdatabanken