L17-C-3 Kronisk eutrofiert innsjøbunn

Kartleggingsenheten omfatter kronisk eutrofiert innsjøbunn, og forekommer gjerne i litt mindre innsjøer, tjern og dammer. Den påvirkede innsjøbunnen anses kronisk eutrofiert og tilordnes L17 inntil utslippet opphører og økosystemet er restituert, det vil si at en dynamisk likevektsituasjon (ettersuksesjonsstadiet) er nådd. Eutrofieringen kan føre til økt produksjon og forekomst av arter som krever god næringstilgang, mens arter som krever næringsfattige forhold vil kunne få redusert forekomst eller forsvinne. Ved eutrofiering øker artsantallet og planteproduksjonen inntil næringstilførselen blir så stor at en artsuttynning finner sted. Eutrofiert innsjøbunn skal bare tilordnes L17 Kronisk eutrofiert innsjøbunn når næringstilførselen er så stor at artsuttynning har funnet sted og det er en vesentlig forskjell i artssammensetning sammenliknet med tilsvarende naturnær og upåvirket innsjøbunn.

L17-C-3 Kronisk eutrofiert innsjøbunn skiller seg fra L12-C-1 Semi-naturlig eutrof innsjøbunn ved omfanget av eutrofieringen og ved kilden til utslipp av næringsstoff. Mens L12-C-1 er resultatet av moderate næringsstofftilsig fra jordbruksmark, som opprettholdes over lang tid og gir opphav til en stabilisert, moderat endret artssammensetning sammenliknet med naturnær mark, er L17-C-3 resultatet av sterkere, ofte mer forutsigbare utslipp, gjerne punktutslipp, som gir opphav til en sterkt endret artssammensetning.

Vannprøve med utvidet analyse av kjemiparametere.

Kartleggingsenhetene kan forekomme i alle typer innsjøer med landbruksaktivitet eller bebyggelse i nedbørfeltet. Endringene inntreffer raskest i små lokaliteter.

Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for LKM-en MK Fysikalsk-kjemisk menneskepåvirkning.