L1-C-10 Svært kalkrik og beskyttet fast strandkant-innsjøbunn

Omfatter sonen med fast bunn i strandkanter som kan tørrlegges i perioder og som ofte er helt uten vegetasjon. Bunnen kan bestå av fast fjell eller blokker som vind eller strømninger ikke greier å flytte på. I innsjøer, der fastbunnen har sin opprinnelse i fluviale prosesser, er ofte blokkene avrundet. Svært kalkrik berggrunn og løsmasseavsetninger i nedbørfelt med dolomitt, marmor, kalkstein eller kalkrik skifer kan gi grunnlag for denne kartleggingsenheten. Kan forekomme i mosaikk med sedimentbunn.

Vannprøve og vurdering av substratets kornstørrelse og bølgepåvirkning.

Forekommer sparsomt i hele landet hvor det er svært kalkrik berggrunn, hovedsakelig i Oslofeltet, Midt-Norge, Nordland og Troms.

Kartleggingsenheter med nærliggende trinn for LKM-ene KA Kalkinnhold, DL Dybderelatert lyssvekking og VF Vannforstyrrelsesintensitet.