Crimora papillata Alder & Hancock, 1862

Crimora papillata er en art som kan bli opp til 35 mm lang. Den har en avlang og snegleformet kropp der kappa er redusert. Langs kanten på kroppen, på ryggsiden og langs halen sitter små og korte kappetuberkler som er delt i tuppen i flere små spisser. Dette gjelder spesielt kappetuberklene langs sidene av ryggen; de er mindre forgreinet midt oppe på ryggen. På framsiden på kanten rundt hodet sitter flere kappetuberkler der tuppene har mange forgreininger. Rinoforene er lange og lamellate, med opptil 15 lameller, og de er beskyttet av en kort slire ved basis. Gjellebusken består av 3 bipinnate gjeller og er delvis retraktil (kan trekkes inn).

Kroppsfargen er delvis gjennomsiktig hvit eller gulhvit med gule til guloransje kappetuberkler, rinoforer og gjellebusk. Arten mangler store og fingerformede kappetuberkler, som finnes hos Polycera og Limacia.

Arten har sin hovedutbredelse fra vest i Middelhavet og nordover til de Britiske øyer. Den har nylig blitt observert som nykommer langs den svenske vestkysten, og i Norge der den ble observert for første gang i 2020 i Arendal. Den er funnet i Arendal flere ganger, og i tillegg i Larvik og Halden.

Crimora papillata finnes på grunt vann ned til 50 meters dyp der den spiser på både skorpedannende og forgreinede mosdyr, som arter i slektene Membranipora, Bugula, Flustra, Securiflustra og Chartella.

Arten kan ikke forveksles med andre arter i norske farvann med sine karakteristiske kappetuberkler som er forgrenet i spissen. 

Alder og Hancock hentet slektsnavnet Crimora fra Ossians sanger, som er en syklus av gæliske dikt samlet sammen av den skotske dikteren James Macpherson i 1765. Her er Crimora en heltinne som sørger seg til døde etter å ha drept sitt livs kjærlighet på slagmarken ved et uhell.

Artsnavnet papillata kommer fra latin og henviser til kappetuberklene som omgir arten.

Arten ble opprinnelig funnet på grunt vann i en bukt med sjøgress ved øya Guernsey i den engelske kanalen. Det tok nesten hundre år før den ble funnet igjen.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Crimora papillata Alder & Hancock, 1862. https://www.artsdatabanken.no/Pages/316499. Nedlastet <dag/måned/år>.