Idaliadoris depressa
Idaliadoris depressa er en veldig liten, og godt kamuflert art. Den er vanskelig å observere og derfor kun rapportert et fåtall ganger. Det er kun nylig det er gjort flere funn fra norske farvann.
Kjennetegn
Idaliadoris depressa er en art som sjelden blir over 9 mm lang. Den har en flat og oval kroppsform der hele kroppen er dekket av en kappe. Kroppen er flatere enn hos de andre artene i samme slekt. Kappa er bred og tett besatt med tallrike lange og spisse kappetuberkler. Kappetuberklene like store over det hele, de endrer ikke størrelse ut mot kanten på kappa. Karakteristisk for arten er at kappa er nesten gjennomsiktig slik at kalknålene er veldig tydelige. Kalknålene skinner gjennom kappa som krystallklare streker.
Øverst på kappa, over hodet, sitter rinoforene som er lange og kraftige med en avskåret spiss i tuppen. De er lamellate, det vil si at de har opptil 10 skråstilte lameller som dekker nesten hele rinoforen. Rinoforene er delvis retraktile, det vil si at de kan trekkes inn i egne lommer i kappa, og lommene har glatt en kant.
Bakerst på kappa, over halen, sitter gjellebusken som omkranser den anale papillen. Gjellebusken har opptil 12 pinnate gjeller, det vil si enkle fjærformede gjeller uten forgreininger. Gjellebusken er retraktil, men ikke i en egen lomme.
Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit slik at de indre organene er synlige som mørke områder på midten av kroppen og som gir den et lys brunt fargeskjær. På kappas overside mellom kappetuberklene finnes ytre pigmentering i form av oransje til lillabrune flekker og sorte prikker regelmessig spredt over hele ryggsiden. Rinoforene og gjellebusken er gjennomsiktig hvite.
Utbredelse
Arten er funnet både i europeiske og asiatiske farvann. Det er antatt at den har spredt seg sammen med påvekstorganismer på skipsskrog. Den er funnet langs hele den europeiske vestkysten fra Spania og nordover til de Britiske øyer, samt østover til den svenske vestkysten. Den er også funnet i India og i Australia. I Norge er det gjort spredte observasjoner fra Lindesnes til Trøndelag.
Levesett
Idaliadoris depressa lever på grunt vann på hardbunn der den beiter på mosdyret Schizomavella linearis. Den er veldig vanskelig å se sammen med mosdyret fordi formen på kroppen, spiklene, kappetuberkene og pigmenteringen gjør at den er prikk lik mosdyret.
Den tynne eggstrengen legges i en tett spiral med opptil 10 omdreininger. Eggene er lakserosa og ligger to eller tre i bredden. Egg er funnet i september ved de Britiske øyer.
Forvekslingsarter
Idaliadoris depressa ligner i første øyekast på Atalodoris sparsa og Atalodoris inconspicua, fordi alle har ytre brun pigmentering som helt eller delvis dekker hele ryggsiden. Ser vi på kappetuberklene, så har I. depressa lange og koniske kappetuberkler. A. sparsa har sylindriske kappetuberkler som er flate i tuppen, mens A. inconspicua har kappetuberkler som er koniske men avrundede i tuppen. I tillegg har A. inconspicua opp til 14 lameller på rinoforene, mens A. sparsa og I. depressa 10 eller færre lameller.
De to siste artene i slekta, Atalodoris oblonga og Atalodoris pusilla skiller seg godt ut ifra de andre artene av Atalodoris fordi de mangler tydelig brun pigmentering.
Etymologi
Slektsnavnet Idaliadoris er sammensatt av det gamle slektsnavnet Idalia som opprinnelig ble brukt da arten ble beskrevet, og det gamle taksnomiske begrepet Doris som tidligere ble benyttet på alle doride nakensnegler.
Artsnavnet depressa kommer fra latin og betyr flattrykt. Det henviser til den flate formen på kroppen.
Kilder
Evertsen J (2011). Onchidoris depressa – Carl Dons' skjulte fotspor i tareskogen. https://www.ntnu.no/blogger/nakensnegler/2011/04/11/onchidoris-depressa-carl-dons-skjulte-fotspor-i-tareskogen/ Hentet 11. juni 2021.
Evertsen J (2023). Idaliadoris depressa – en ny navneendring hos onchidoridiidene. https://www.ntnu.no/blogger/nakensnegler/2023/01/06/idaliadoris-depressa-en-ny-navneendring-hos-onchidoridiidene/ Hentet 23. Januar 2023.
Evertsen J og Bakken T (2013). Diversity of Norwegian sea slugs (Nudibranchia): new species to Norwegian coastal waters and new data on distribution of rare species. Fauna norvegica 32: 45–52.
Furfaro G, Trainito E, Fantin M, D'Elia M, Madrenas E og Mariottini P (2023). Mediterranean matters: Revision of the family Onchidorididae (Mollusca, Nudibranchia) with the description of a new genus and new species. Diversity, 15, 38. https://doi.org/10.3390/d15010038
Hallas J og Gosliner TM (2015). Family matters: The first molecular phylogeny of the Onchidorididae Gray, 1827 (Mollusca, Gastropoda, Nudibranchia). Molecular Phylogenetics and Evolution 88: 16–27.
Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Idaliadoris depressa (Alder & Hancock, 1842). www.artsdatabanken.no/Pages/313929. Nedlastet <dag/måned/år>.