Berghia norvegica Odhner, 1939

Berghia norvegica er en art som kan bli opptil 30 mm lang. Den har en slank og snegleformet kropp, der foten er bred med en bølget kant og tydelige fothyrno. Hodet er bredt og besatt med et munnslør som har fingerformede munntentakler plassert innenfor sidene. Disse tentaklene står rett ut til hver side. Ryggsiden er besatt med korte, kraftige og fingerformede cerata som sitter i opptil 8 hesteskoformede buer langs kantene på ryggsidens fremste halvdel, etterfulgt av opptil 9 tverrgående rekker med cerata nedover mot halen. Karakteristisk for arten er rinoforene som er korte og kraftige og besatt med et stort antall små og avrundede tuberkler.

Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit med et rosa fargeskjær. Rosafargen er mer intens i cerata, som i tillegg har guloransje tarmkanaler, og en avlang dråpeformet hvit neslesekk i tuppen.

Berghia norvegica ble opprinnelig beskrevet fra Stjørnfjorden i Trondheimsfjorden og Storhallaren utenfor Frøya. Siden er den blitt funnet ved Gulen i Sognefjorden og Kristiansund i Møre og Romsdal. Den er så langt kun funnet i norske farvann.

Berghia norvegica er funnet både på dykkedyp rundt 25 meters dyp på variert grusbunn, og fra dypt vann med korallgrus fra 100–130 meters dyp. Det er fremdeles ikke observert hva denne arten spiser.

Eggstrengen er flattrykt og hvit, og legges i en spiral under steiner eller inni et tomt skjell. I Norge er egg observert i mars måned.

Slektsnavnet Berghia er et navn som ble gitt til denne slekten til ære for den danske snegleforskeren Ludvig Sophus Rudolph Bergh (1824-1909) som i sin levetid beskrev mange arter av nakensnegler fra hele verden.

Artsnavnet norvegica viser til at arten ble beskrevet fra norske farvann.

I 1939 beskrev Nils Hjalmar Odhner, en godt etablert bløtdyrforsker ved Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm, to individer av en art fra ytre deler av Trondheimsfjorden. De var samlet inn av selveste Carl Dons, som var konservator ved Trondhjem biologiske stasjon og det som nå er NTNU Vitenskapsmuseet. Disse to individene var på forhånd fiksert i formalin og preservert i alkohol, så det meste av beskrivelsen dreide seg om sneglens indre strukturer som raspetunga, tarm- og leverstrukturer, og reproduksjonssystem. Med en begrenset beskrivelse av dyrets ytre utseende ble Berghia norvegica derfor værende et navn som etter hvert samlet støv i universitetets samlinger. Helt frem til 2012 da vi endelig kunne børste støvet vekk og vise den frem i all sin prakt da vi fant flere individer på rundt 2 cm lengde under feltarbeid ved Gulen i Sognefjorden.

I løpet av feltarbeidet i Gulen kom det også klart frem at Berghia norvegica kun ble funnet ved å snu og vende på alt vi kunne komme over av døde skjell og store steiner. Med andre ord ikke så veldig rart at denne arten har klart å unngå nysgjerrige blikk fra dykkere og undervannsfotografer i så lang tid.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Berghia norvegica Odhner, 1939. https://www.artsdatabanken.no/Pages/311678. Nedlastet <dag/måned/år>