Fjæremose
Hennediella heimii
Fjæremose er en av få arter som nesten utelukkende finnes på strandenger ved havet. Den kjennes igjen på at sporehuslokket sitter igjen etter at sporene er spredt og at bladene er store og med store, tynnveggede celler.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Fjæremose vokser med 1–2 cm høye skudd i små tuer eller av og til store, tette matter. Bladene er ovale og med tydelig bladspiss. I bladspissen finnes mer eller mindre tydelige tenner. Bladnerven er kraftig og når helt ut i bladspissen eller er utløpende. Cellene i bladets øvre del er korte, sekskantete og papilløse. Lenger nede i bladet er cellene mer langstrakte og rektangulære. Helt ute langs bladkanten er cellene langsmale. Sporofytter forekommer vanlig. Sporehusene er kort sylindriske, rødbrune og har et lokk som sitter igjen etter at sporene er spredt. Det gjensittende lokket sitter festet i den forlengete kolumellaen, som sitter sentralt i sporehuset. Peristomtenner mangler. Sporene er 24–35 µm og fint papilløse.
Forvekslingsarter
Det finnes få forvekslingsarter i det aktuelle habitatet, men arter i tustmoseslekta Tortula, kan ligne, blant annet den sjeldne T. randii, som vokser i samme miljø. Den har imidlertid et kortere og lutende sporehus der lokket ikke sitter igjen. Hattustmose T. systylia er også veldig lik og har tillegg et lokk som sitter igjen som hos fjæremose. Dette er imidlertid en fjellart som bare kan tenkes å vokse sammen med fjæremose i Nord-Norge og på Svalbard. Hattustmose har peristomtenner, til forskjell fra fjæremose, og en mye lenger utløpende nerve i bladet enn hos fjæremose.
Økologi
Fjæremose vokser på saltholdig og litt fuktig jord, gjerne på åpne og eksponerte strandenger.
Utbredelse
Arten er utbredt langs kysten fra Østfold til Finnmark, men har få forekomster i områder uten eller med sparsomme forekomster med strandenger.