Gløsbekkemose
Hageniella micans
Gløsbekkemose er en svært sjelden art som foreløpig kun er påvist på et fåtall lokaliteter i Bergensområdet. Arten vokser ved små bekker og sig, og kjennes igjen på sine smale og spede skudd med blader som er kraftig ensidig bøyd.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Gløsbekkemose vokser i grønne matter, ofte med innslag av gul og brun farge på nedre deler av skuddene. Skuddene er små og sjelden lenger enn et par centimeter lange. Forgreiningen er som oftest uregelmessig fjæraktig forgreinet. Bladene er opprette til svakt utstående i fuktig tilstand. Bladenes form er eggrund og gradvis avsmalnende til en kort spiss. Bladene er innsnevret til en tydelig smal basis. Bladkanten er tilbakebøyd i nedre deler og plan lenger opp. I øvre deler finnes tydelige tenner i bladkanten. Bladnerven er dobbel og når 1/3–halvveis opp i bladet. Hjørnecellegruppene består av noen små forstørrete celler. Sporofytter ikke kjent verken i Norge eller Storbritannia.
Forvekslingsarter
Denne arten har egentlig få forvekslingsarter, men kan likne flere arter i bekkemoseslekta, som den kan vokse sammen med. De små hjørnecellegruppene og den tydelige innsnevringen ved basis er imidlertid gode skillekarakterer. Gløsbekkemose er også mindre enn de fleste andre bekkemosene Hygrohypnum s.l.
Økologi
Arten vokser i og ved små bekker og sig i skog i lavlandet.
Utbredelse
Gløsbekkemose er en svært sjelden art som foreløpig kun er påvist på et fåtall lokaliteter i Bergensområdet. Den øvrige verdensutbredelsen omfatter Vest-Europa, østlige deler av Nord-Amerika, Mexico og deler av Sør- Amerika.