Nå er de første dataene fra Egenskapsbanken publisert.

Egenskapsbanken er Artsdatabankens løsning for å beskrive, koble sammen og tilgjengeliggjøre egenskapene til arter og naturtyper. Egenskapene vil fylles på kontinuerlig for å kunne brukes i kunnskapsbasert forvaltning og forskning.

Et sagnomsust prosjekt

I enkelte biolog-kretser har ryktet om en Egenskapsbank allerede gått lenge, men ikke alle vet hva den er eller hva den skal brukes til. Egenskapsbanken skal være en database som samler arters egenskaper, og vil være viktig for en kunnskapsbasert forvaltning av norsk natur. For å forstå økosystemer i stadig endring er kunnskap om sammenhengene i dem viktig. Arters egenskaper, som f.eks toleranse for tørke eller samspill med andre arter, bestemmer hvilke miljøer artene kan opptre i. De kan derfor brukes til å forutse endringer i naturen som følge av et våtere klima eller endringer i bruken av et område.

I figuren under kan du se hvordan Egenskapsbanken er tenkt å fungere.

Den ferdige Egenskapsbanken skal ha en portal for opplastning av egenskapsdata der eksperter kan legge inn eller redigere data om arters og naturtypers egenskaper. Den vil også gi muligheter for å laste ned grunnlagsdatasett, og det som kalles et API som gjør det mulig å hente ut dataene for utviklere som lager apper eller nettsider om natur. Egenskapsbanken vil også bli viktig for Artsdatabankens egne tjenester, siden flere egenskaper er nyttige for blant annet økologiske risikovurderinger og presentasjon av artsinformasjon.

Grunnsteinen er lagt

Første steg i arbeidet med Egenskapsbanken har vært å lage en database for data fra analyser av artssammensetning i skog på Østlandet. Analysene ble gjort av Rune Halvorsen og Harald Bratli ved Naturhistorisk museum i Oslo, i forbindelse med utviklingen av naturkartleggingsverktøyet Natur i Norge(NiN). Dette datasettet viser karplanter, moser og lav og deres forventede mengde i ulike skogtyper på Østlandet. På nettsiden vår er de presentert i en tabell-form som vil være svært gjenkjennelig for alle som har vært på NiN-kurs eller har studert grunntypetabellene i NiN. Dette datasettet kan være et verktøy for naturkartleggere som skal ut i felt og kartlegge etter NiN, men også for forvaltere som ønsker å vite noe om hvilke naturtyper de kan forvente å finne rødlistede arter i.

Eveliina håper på mer

Eveliina er prosjektleder for Egenskapsbanken.

«Jeg gleder meg til vi får på plass egenskaper for flere artsgrupper etter hvert. Dette kommer til å bli en veldig nyttig informasjonskilde for de som jobber med eller forsker på sammenhenger i naturen.» sier Eveliina Kallioniemi som er prosjektleder for Egenskapsbanken.

Videre er planen å fylle på med mer artsanalysedata om sopp i skog. En høyt prioritert egenskap å få inn i Egenskapsbanken er «Finnes i Norge». Man skulle kanskje tro det var lett å si om arter finnes her i landet eller ikke, men hva skal det bety? At arten reproduserer her? At den er observert her? Mange arter bare flyr forbi, driver hit en sjelden gang, er observert, men uten belegg folk kan være helt uenige i om de er observert her eller ikke.

«Finnes en fugl i Norge om den blåser hit fra USA en gang? Og om vi får inn seks observasjoner fra 1988 – betyr det at den finnes nå? Det er ikke noe enkelt svar på hva som skal definere 'Finnes i Norge'.», avslutter Eveliina.