Den 25. mars åpnet Artsdatabanken for offentlig innsyn i de vurderingene som er gjort til Rødlista for arter 2021. Vi vil gjerne ha dine innspill på disse foreløpige vurderingene med oss i det videre arbeidet frem mot lanseringen av den endelige Rødlista i november.

Seks år etter at den forrige Rødlista for arter ble lagt frem er det igjen på tide å gjøre opp status for utdøingsrisikoen for artene i Norge.

En rekke ekspertkomiteer oppnevnt av Artsdatabanken har siden januar 2020 jobbet med å gjøre vurderinger av arter. Samlet vil disse utgjøre en oppdatert rødliste, som legges frem i november 2021.

I dag åpnet Artsdatabanken for offentlig innsyn i rødlistevurderingene som er gjort. Innsynsperioden vil vare frem til 2. mai. Åpningen ble markert med et webinar der et utvalg eksperter presenterte noen av resultatene fra arbeidet i deres komiteer.

Her kan du se hele webinaret som gikk av stabelen den 25. mars 2021.

Kategoriene i Rødlista

Merk følgende: Arter vurdert til en av kategoriene DD, NT, VU, EN, CR eller RE betegnes som rødlistet (inne på rødlista). Bare arter i kategoriene VU, EN eller CR betegnes som truet. Arter i kategoriene LC, NA eller NE er ikke rødlistet.

Rein kan komme inn på Rødlista

Rein blir nå foreslått rødlistet som nær truet (NT), på grunn av liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang i populasjonen. Dette kunne leder for ekspertkomitéen for pattedyr, Katrine Eldegard, fortelle på webinaret.  

Årsaken til nedgangen er den mye omtalte og uhelbredelige sykdommen skrantesyke.  

- Ikke lenge etter at den forrige Rødlista kom ut i 2015 ble det første tilfellet av sykdommen oppdaget hos rein i Nordfjella, noe som førte til at bestanden i deler av området ble avlivet, sa Eldegard på webinaret torsdag, og fortsatte:

- I 2020 ble sykdommen også påvist hos en reinsbukk på Hardangervidda. Forvaltningen har foreløpig ikke bestemt hvilke tiltak de skal sette i verk for å begrense eller utrydde skrantesyke på Hardangervidda, men ytterligere bestandsreduksjon virker sannsynlig.

De store rovdyra er fortsatt truet 

De fire store rovdyra er foreslått til samme kategorier i 2021 som de hadde i Rødlista 2015. Ulv er vurdert til kritisk truet (CR), mens brunbjørn, gaupe og jerv er vurdert til sterkt truet (EN). Årsaken til at disse artene er truet er at de har veldig små populasjonsstørrelser i Norge. 

Populasjonsstørrelse er definert som antall reproduksjonsdyktige individer. 

Uforandret for nær truet hare

Hare er rødlistevurdert til kategorien nær truet (NT) på grunn av en bestandsnedgang. Dette er samme kategori som arten ble vurdert til i 2015. Artsdatabanken mottok i 2015 gode innspill til vurderingen av denne arten i løpet av innsynsperioden.

- Haren blir negativt påvirket av klimaendringer, og det er forventet at bestanden vil bli ytterligere redusert i tiden framover, sa Katrine Eldegard på webinaret.

- Mer konkret har haren i liten grad klart å tilpasse skiftet mellom vinterpels og sommerpels til endringer i lengden på vinteren. Hare i hvit vinterpels i snøfrie omgivelser er mer utsatt for predasjon.  

Karplanter og moser påvirkes også av klimaendringer

Arbeidet med Rødlista for arter 2021 viser at klimaendringer nå påvirker et rekordhøyt antall karplanter og moser negativt, sammenlignet med det vi har sett i tidligere rødlister.  

Torbjørn Høitomt, leder av ekspertkomitéen for moser og medlem i ekspertkomitéen for karplanter, forklarte på webinaret hvordan begge komitéene har tatt hensyn til beregninger av framtidas klima, og også til Rødlista for naturtyper, i vurderingene som er gjort av arter i fjellet. 

- Eksempelvis vil arealet av naturtypen snøleie, som i Rødlista for naturtyper 2018 ble vurdert til å være sårbar (VU), bli redusert og forringet på grunn av et forventet varmere klima de neste 50 årene, sa Torbjørn Høitomt.

- Da vil vi også miste moser og karplanter som er spesielt tilknyttet snøleier. 

Mosen raknikke og karplanten greplyng er eksempler på arter man forventer vil bli påvirket av klimaendringer. Begge artene er foreløpig vurdert til kategorien nær truet (NT).

Små dyr i faresonen ved mineralutvinning til havs 

Mineralutvinning i havet kan utgjøre en trussel mot arter i og ved naturtyper som varme havbunnskilder og kalde gassoppkommer

Anne Helene Solberg Tandberg, ekspertkomitéleder for marine invertebrater, presenterte på webinaret noen invertebrater knyttet til slike naturtyper, som leddormen Pavelius smileyi og krepsdyret Exitomelita sigynae. Begge artene er vurdert for første gang, og nå inne på Rødlista i kategorien sårbar (VU).  

- Mineralutvinning, etter de metodene som er foreslått, har potensiale til å ødelegge habitatet til dyr som lever på og i havbunnen, sa Tandberg på webinaret.

- Også kunnskapsinnsamling i forkant av utvinningen utgjør en trussel. 

Siden Rødlista for arter kun oppdateres hvert sjette år, er man nødt til å ta høyde for usikre, men sannsynlige, trusler når man vurderer arters risiko for utdøing. Hvis ikke risikerer vi å ha utryddet en art før vi i det hele tatt visste at den var i faresonen.  

Hummer kan komme tilbake på Rødlista 

Hummer har i arbeidet med Rødlista 2021 blitt foreløpig vurdert til sårbar (VU), på grunn av reduksjon i bestanden. Dette er en betydelig forverring fra 2015, da hummer ble vurdert til å være livskraftig (LC). I Rødlista 2010 ble hummer vurdert som nær truet (NT).  

Det er benyttet en 90 år lang tidsserie basert på fangst per enhet innsats for å vurdere bestandsutviklingen.

Etter alt å dømme er hummerfiske en viktig årsak til nedgangen, siden man ser lokale økninger i verneområder uten fiske.  

Pigghå vurderes å ha mindre risiko for utdøing 

Haiarten pigghå har fått en foreløpig vurdering til kategorien sårbar (VU) i Rødlista 2021, som er én kategori ned fra sterkt truet (EN) i Rødlista 2015. Dette kunne Rupert Wienerroither, ekspertkomitéleder for marine fisker, fortelle på webinaret.

Pigghåen har en lang generasjonstid (17 år), og det har skjedd en bestandsreduksjon over de siste tre generasjoner. I et kortere tidsperspektiv, siden 2005, har bestanden imidlertid økt langsomt. Dermed er ikke reduksjonen sett over tre generasjoner like dramatisk som den var tidligere. 

Vanlig uer vurderes fortsatt som sterkt truet 

Vanlig uer er foreløpig vurdert til kategorien sterkt truet (EN), samme kategori som i Rødlista 2010 og Rødlista 2015. Vanlig uer har lang generasjonstid, så selv om direktefisket nærmest har opphørt, tar det tid før bestanden kommer seg på fote igjen.  

Laks kan komme inn på rødlista 

Laks er foreløpig vurdert til kategorien nær truet (NT) i arbeidet med Rødlista 2021. Årsaken er en reduksjon i bestanden over tre generasjoner.

- Innsiget av laks til norske elver er halvert siden 1980-tallet, sa Peder Fiske, medlem i ekspertkomitéen for ferskvannsfisk på webinaret.

- Fra årtusenskiftet fram til 2019 har antall voksne laks som kommer til elvene for å gyte blitt redusert med godt over 15%. Dette gjør at laksen kvalifiserer for en plass på Rødlista, avsluttet Fiske. 

Rypene er foreslått tatt ut av Rødlista 

Bård Stokke, leder for ekspertkomitéen for fugler, kom på webinaret med oppløftende nyheter om lirype og fjellrype.

- Begge disse artene er foreløpig vurdert som livskraftige (LC) i Rødlista 2021, sa Stokke, og fortsatte:

- Årsaken er at den nedadgående trenden, som gjorde at de ble vurdert som nær truet (NT) i 2015, er snudd til en økning siste 10-årsperiode. 

På Svalbard hekker kun fjellrype, og bestanden her er som i 2015 vurdert som livskraftig (LC).

Storskarv kan komme inn på Rødlista 

Storskarv er foreløpig vurdert til nær truet (NT), på grunn av en nedgang i bestanden på 15-30% over de siste 27 årene. Det har vært en sterk reduksjon langs kysten mellom Trøndelag og Helgeland.  

I Norsk rødliste for arter vurderes ikke underarter av fugler separat; arter ses under ett. Storskarv-vurderingen omfatter derfor både kysttilknyttet storskarv av underarten carbo, og underarten vi kjenner som mellomskarv sinensis.  

... men det var ikke alt! 

I tillegg til artene nevnt ovenfor har ekspertene vurdert risiko for utdøing for nesten 24 000 andre arter. Du finner alle de foreløpige vurderingene ved å gå inn på innsynet.  

Har du mer kunnskap om én eller flere arter? 

Frem til den 2. mai kan du bidra med din kunnskap om arter inn i arbeidet til ekspertkomitéene for Rødlista. Tilbakemelding på vurderingene kan gjøres direkte fra innsynet.