Jordorganismer i subarktis
Isotomurus balteatus er en spretthale som er funnet i Pasvikdalen i Finnmark.
Faunaen i jordsmonnet er dårlig kjent sammenlignet med det som lever på jordens overflate. Dette prosjektet skal undersøke diversiteten av midd, spretthaler og rundormer i jorda i subarktiske strøk i Øst-Finnmark.
- Innhold
- Tilknyttede prosjekter
- Resultater
Jordfauna er et stort reservoar for terrestrisk biologisk mangfold involvert i viktige økosystemprosesser, men beskrivelsen av artsmangfoldet i jord henger etter beskrivelsen av det øvrige terrestriske mangfoldet. Spesielt i nordlige områder, inkludert det nordlige subarktiske Norge, er viktige taksonomiske grupper i jord, som midd (Acari), spretthaler (Collembola) og rundorm (Nematoda) fortsatt lite undersøkt. Disse tre gruppene representerer en stor del av mangfoldet og forekomsten av jordlevende arter, og man forventer å finne mange nye arter for Norge.
I løpet av prosjektet skal det foretas systematiske jordprøvesamlinger av alle de viktigste forekommende jordtyper i vanlige naturtyper i det subarktiske Øst-Finnmark. Studien vil dekke et relativt stort geografisk område, inkludert store gradienter i miljø- og klimavariasjon og innslag av østlige arter langs den norsk-russiske grenseregionen. Prosjektet tar dermed hensyn til de viktigste biotiske og abiotiske faktorene som bestemmer forekomst og utbredelse av jordarter.
I forbindelse med prosjektet planlegges det et kurs i samarbeid med ForBio, og skoleklasser fra både Norge og Russland vil bli tilbudt undervisning om jordfauna. I tillegg skal universitetsstudenter få tilbud om å jobbe som feltassistenter om sommeren.
Prosjektet er et internasjonalt samarbeid mellom NIBIO Svanhovd, Universitetsmuseet i Bergen, Naturhistorisk riksmuseet i Stockholm (Sverige), og Kazimierz Wielki Universitet i Bydgoszcz (Polen).
En altetende rundorm fra gruppen Dorylaimina og familien Qudsianematidae.
En planteetende rundorm fra gruppen Tylenchina og familien Criconematidae.
Juho Vuolteenaho er snekker og biolog, og lager fellene som skal få fram de jordlevende organismene fra jordprøvene. Her viser han frem hvordan de skal fange nematoder.
Denne kassa skal brukes til å lure midd og spretthaler ut jordprøvene Cornelya skal samle. Øverst i kassa er det veldig varmt og lyst, og da vil dyrene flykte nedover, hvor de kommer til å falle oppi en beholder med alkohol.
Resultater
I løpet av prosjektet har vi så langt identifisert flere arter og slekter av midd som enten er nye for vitenskapen eller nye for Norge (se også innsendte artslister nedenfor). Denne nye kunnskapen bidrar til å fylle hull i kunnskapen vår om disse organismene i jordfaunaen i Nord Norge, noe som legger grunnlaget for framtidig jordovervåking og forskning.
I tillegg har vi jobbet med, og fortsetter å jobbe med, forbedring av DNA-strekkodemarkører for de tre taksonomiske gruppen midd, spretthaler og rundormer, for å finne bedre DNA-strekkodemarkører som kan brukes rutinemessig for DNA-strekkoding. Ved å øke antallet DNA-strekkoder er vi med på å bygge opp en referansedatabase, noe som vil lette og forbedre identifiseringen av molekylære arter i fremtiden.