Kadavermose
Aplodon wormskioldii
Kadavermose vokser for det meste på døde dyr i myrer eller andre våte miljøer. Den har lysegrønne skudd og sporofytter forekommer vanlig. Selve sporehuset er mørkt brunt, mens stilken er karakteristisk hvit eller nesten gjennomsiktig.
- Innhold
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Økologi
- Utbredelse
Kjennetegn
Kadavermose vokser i opp mot 1 cm høye, lysegrønne, tette tuer. Bladene er brede og med en lang nerve som løper ut i en tydelige og smal spiss. Cellene er korte og brede og med svært tynne cellevegger, som gjør at bladene ser veldig tynne ut. Cellene langs bladkanten er bredere enn øvrige celler. Sporofytter forekommer vanlig, men de er skjøre og brytes raskt ned. Stilken er 1–2 cm lang, hvit og nærmest gjennomskinnelig, mens sporehuset er kort og mørkt brunt og med en hals som er like bred som lang.
Forvekslingsarter
Kadavermose kan forveksles med trompetmoser Tayloria spp. og lemenmoser Tetraplodon spp., men hos begge disse slektene er sporehushalsen betydelig lengre enn bred. Hos møkkmosene Splachnum spp. finnes enkelte arter med liknende sporehus, men disse artene har lengre celler i bladet og ikke gjennomskinnelig stilk.
Økologi
Kadavermoser vokser helst på døde dyr som er godt nedbrutt, men kan også vokse på gulpeboller eller møkk. Substratet er som oftest vått og arten finnes vanligvis i myrer. Den virker å trives best i intermediære til litt fattige myrer, men er også funnet på lokaliteter med høyere kalkinnhold.
Utbredelse
Arten er kjent fra store deler av landet, hovedsakelig i fjellstrøk. Den virker å forekomme hyppigst fra Dovre og nordover. Arten finnes videre i Storbritannia, på Grønland, østover i Europa, og i nordlige deler av Nord-Amerika og Asia.