Arbeidet med Rødlista for arter 2021 er i godt driv!
Mot slutten av 2021 skal Artsdatabanken legge frem en ny utgave av Norsk rødliste for arter. Eksperter på de ulike artsgruppene jobber nå for fullt med å finne ut hvilke arter som har en risiko for å dø ut fra Norge – og fugler, amfibier og reptiler er allerede ferdig vurdert.
- Innhold
- Et langt lerret å bleke for artsekspertene
- Amfibier og reptiler i tilbakegang
- Bildet for fuglene varierer
- Offentlig innsyn – du kan bidra
Regjeringen har besluttet at Rødlista for arter skal revideres hvert 6. år. Forrige rødliste, som er gjeldende i dag, ble lansert i 2015. Artsdatabanken startet høsten 2019 arbeidet med en ny og oppdatert rødliste, som skal være klar for lansering siste kvartal 2021.
Et langt lerret å bleke for artsekspertene
Arbeidet med å rødlistevurdere arter blir utført av ekspertkomitéer – grupper av eksperter med spesiell kompetanse på de forskjellige artsgruppene. I alt 90 eksperter er i aksjon for å bli ferdig med det store arbeidet som en ny rødliste for arter innebærer.
Se oversikt over ekspertkomitéer
Totalt skal ekspertkomiteene revidere tidligere vurderinger for 4731 arter, fordelt på 18 ekspertkomitéer. I tillegg blir det gjort helt nye vurderinger for arter som er nye for Norge, og for arter som vi har fått mer kunnskap om siden 2015. Noen komiteer har et tjuetalls arter å vurdere, mens andre har flere tusen. Det sier seg selv at det er et tidkrevende arbeid. Alle artene blir vurdert etter den Internasjonale naturvernunionen (IUCN) sin metodikk for risiko for utdøing.
Så langt i prosessen er amfibier og reptiler ferdigvurderte, og nylig kom også arbeidet med fugler på fastlandet i havn. De fleste komiteene vil fullføre vurderingene før nyttår, mens tre komitéer har fått litt lengre frist.
Amfibier og reptiler i tilbakegang
Slettsnoken Coronella austriaca er varmekjær og liker seg på åpne soleksponerte steder og varme sørvendte berg. Dermed kommer arten i konkurranse med menneskelig bosetning, og aktiviteter som hytte-, hus- og vegutbygging. Et annet problem for arten er at kulturlandskapet gror igjen. I Rødlista 2015 ble slettsnok vurdert til å være nær trua NT.
Arbeidet med å rødlistevurdere amfibier og reptiler, viser at det for enkelte arter, knyttet til spesielle naturtyper, er en stadig negativ trend.
- Klimamodellene vi opererer med tilsier at amfibiene skulle kunne bli vanligere og få større bestander – men vi ser det motsatte skje.
Dette sier Børre Dervo fra Norsk institutt for naturforskning. Han har vært leder for ekspertgruppen for amfibier og reptiler.
Et godt eksempel er storsalamanderen, en art som liker seg blant annet i gårdsdammer.
- Storsalamanderen er rødlistet fordi bestanden er i tilbakegang. Som nevnt, vil klimaendringene på sikt kunne gi flere egnede habitater for storsalamanderen. Men nedbygging av habitater, spesielt yngledammer, gjengroing av yngledammer og utsetting av fisk, gjør at storsalamanderen ikke klarer å spre seg til nye habitater – og dermed sliter arten, sier Dervo.
Endringene i kulturlandskapet går nå så fort at ekspertgruppa for amfibier og reptiler finner det utfordrende å holde seg oppdatert.
- En annen art som har vært utfordrende for ekspertgruppen er spissnutefrosk. For denne arten finnes det ingen spesifikk overvåkning, noe som gjør at kunnskapsgrunnlaget er dårligere enn for storsalamander.
- Dessuten blir spissnutefrosken i stor grad oversett, fordi den er lett å forveksle med den vanligere buttsnutefrosken. Dette bidrar også til større usikkerhet i arbeidet med å rødlistevurdere.
Også for enkelte av reptilartene er arealendringer en viktig årsak til tilbakegang.
- De beste leveområdene for reptiler blir i økende grad bygd ned. Da snakker vi om tørre solfylte arealer – som jo også er populære levesteder for oss mennesker. Lite kunnskap er forøvrig et problem også når reptilene skal rødlistevurderes, avslutter Børre Devro.
Også storsalamander Triturus cristatus er å finne i kategorien nær trua NT i rødlista for arter 2015. Antall lokaliteter hadde da gått ned på grunn av gjenfylling og drenering av yngledammer, utsetting av fisk, forurensning og utbygging.
Bildet for fuglene varierer
Gråspurven Passer domesticus er en kjent og kjær art i kulturlandskapet. Selv om det hadde vært en viss tilbakegang i gråspurvbestanden i Norge ble arten i 2015 vurdert til kategorien livskraftig LC. Arbeidet med den nye Rødlista har vist at noen arter tilknyttet kulturlandskapet nå har problemer. Kanskje er gråspurven en av dem?
Ekspertgruppa for fugl er som nevnt ferdige med rødlistevurderingene for fugler på fastlandet. Resultatet viser at det går bedre med noen arter sammenlignet med 2015, mens det går dårligere med andre.
- Generelt kan man se at sjøfuglene, blant annet flere måke- og alkefugler, fortsatt sliter. Det samme kan sies om noen fugler tilknytta kulturlandskapet, som gulspurv, gråspurv, storspove og vipe. Dette sier Bård Stokke fra Norsk institutt for naturforskning, som leder ekspertgruppa for fugler.
- På den annen side virker det å gå noe bedre med hønsefuglene. Arter som lirype og fjellrype, som gjennom lang tid har hatt en markant bestandsnedgang, har trolig styrket seg noe her til lands, siden forrige rødliste kom i 2015, sier Stokke.
Han understreker at for noen arter finnes det lite kvantitative data, og dette gjør vurderingen av artene det gjelder mer utfordrende.
Arbeidet med å vurdere fuglearter for en eventuell plass på Rødlista er arbeids- og ressurskrevende. Det publiseres veldig mye litteratur om fugler, og komitéen har samlet og satt seg inn det som er publisert siden forrige rødliste i 2015. Dette er selvfølgelig et viktig bakgrunnsmateriale for å vurdere fuglene, men det aller viktigste er data fra landsomfattende overvåkingsprogrammer som har pågått over lang tid.
- Å rødlistevurdere fugler er noe av det viktigste og mest spennende jeg har jobbet med i min forskerkarriere, og vi legger virkelig ned en formidabel innsats for at vurderingene skal bli så korrekte som overhodet mulig, avslutter Bård Stokke.
Storspove Numenius arquata finnes på myrer og strandenger, men også på kulturmark. Arten ble i 2015 vurdert til kategorien sårbar VU fordi det hadde vært en nedgang i bestanden på 45 % de siste 15 åra. Når den nye rødlista kommer får vi vite hvordan det har gått med storspoven.
Offentlig innsyn – du kan bidra
Artsdatabanken holder 2-3 samlinger med komitéene i løpet av prosessen med å utarbeide en ny Rødliste. På disse samlingene blir metoden diskutert og erfaringer utvekslet. Komitéer for artsgrupper som har endel tilfelles har dessuten mye kontakt, for å finne en felles tilnærming til utfordringer og bruk av metode. Artsdatabanken kontrollerer at alle komitéene bruker vurderingsmetoden og retningslinjene på samme måte.
Når ekspertene er ferdige med vurderingene vil Artsdatabanken gjøre resultatene tilgjengelig for offentlig innsyn, slik at alle som ønsker det kan se hvordan artene er vurdert. Formålet med dette er at alle som har relevant, utfyllende informasjon å bidra med får muligheten til å gjøre det. Slik blir kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for rødlistevurderingene så solid som mulig.
Ekspertene vil gå gjennom alle innspill, og gjøre nødvendige endringer dersom det gjennom innsynsrunden har kommet inn ny kunnskap det må tas hensyn til. Det offentlige innsynet er planlagt i løpet av 2021, og vil bli annonsert god tid i forveien på Artsdatabankens nettsider og sosiale medier.