Edmundsella pedata (Montagu, 1816)

Edmundsella pedata har en delvis gjennomskinnelig fiolett og slank kropp. Den har tydelige fothyrno. Rinoforene er lange, tydelig rynkete og fiolett som resten av kroppen, og har hvitt pigment siste femtedel mot tuppen og blir gradvis til helt hvitt ytterst. Munntentaklene er lange, fiolette og med hvitt pigmentert siste femtedel mot tuppen. Rinoforer og munntentakler er omtrent like lange. Cerata er lange og koniske, plassert på små forhøyninger, som i sammensatte knipper, langs sidene av ryggen.

Tarmkanalen i cerata er ofte røde, men kan være maskert av den fiolette fargen på kroppen som helhet. Tuppene av cerata har en bred ring med hvitt pigment. 

Utbredelsen strekker seg langs norskekysten fra svenskegrensen til Bodø. Den er også funnet i Sverige, Færøyene, de Britiske øyer, og den europeiske kysten til Middelhavet.

Arten spiser hydrozoer i slekten Eudendrium, der den også legger eggene sine i smale spiralsnodde eggstrenger. Edmundsella pedata finnes på hardbunn, gjerne i tareskogen og er vanligst å finne i mer eksponerte områder ute på kysten. Vanlig dybdeutbredelse er fra ca. 10 meters dyp og nedover. Individene som påtreffes er vanligvis 20–30 mm lange.

De hvite eggene er enkeltvis innkapslet, og måler 80 mikrometer i diameter. Ved de britiske øyer er egglegging rapportert fra mai til september. Larvene klekkes etter 11–15 dager.

Edmundsella pedata kan ikke forveksles med andre arter nakensnegler i Norge med sin skarpe og tydelige fiolette farge. Det er mulig å finne individer som ikke er veldig skarpt fiolett, men fargen vil uansett være til stede i en grad som gir et fiolett fargeskjær.

Slektsnavnet Edmundsella er oppkalt etter den britiske nakensneglforskeren Malcolm Edmunds (1938–2017).

Artsnavnet pedata er latinsk for pedatus som betyr utstyrt med føtter.

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Edmundsella pedata (Montagu, 1816). www.artsdatabanken.no/Pages/300883. Nedlastet <dag/måned/år>.